The Green Berets (1968)
Green Berets var en uvelkommen og upopulær film da den kom. Dessverre tåler den ikke noen objektiv gransking nå heller.

The Taking of Pelham 1 2 3 (2009)
Rutinert, glattslikket og teknisk feilfri remake av en syttitallsklassiker som ikke tilfører noe som helst nytt av verdi.

Hora (2009)
Forsonende sjarm, glimt av godt skuespill og talent for film – alt dette er vendinger man ikke kan bruke om dette frastøtende vrøvlet.

Gone with the Wind (1939)
Dette er Storfilmen over alle store filmer, og hvorvidt den er et mesterverk blir nærmest irrelevant. Men tidens tann har gnagd stygt på verket.

Death Race (2008)
Kan man kritisere en film for å være dum når den ikke prøver å være noe annet? For Death Race leverer nettopp et dødsrace, og svært lite annet.

Valhalla Rising (2009)
Kunstnerisk film som går til ytterligheter for å bevise at vikingtiden definitivt hadde sine dødpunkter den også.

Kielletty hedelmä (2009)
Sober, enkel, men en tanke langtekkelig film om forsøk på å fri seg fra en knugende puritansk religion. Læstadianerne, denne gangen.

36 vues du Pic Saint Loup (2009)
Det er ikke nødvendigvis fint og viktig bare fordi de snakker fransk eller italiensk. Noen ganger har disse filmskaperne ikke noe å si.

The Road (2009)
Verden dør, og blant de overlevende finner vi en mann og hans sønn på desperat leting i ruinene. Leting etter varme, mat, kanskje redning.

Nénette et Boni (1996)
Elegant og velspilt film fra et lurvete miljø i Marseille, men tilfredsstiller ikke helt.

Pranzo Di Ferragosto (2008)
En utpreget italiensk film, men på alle de utpreget positive måtene. Eldreomsorg, matlaging og mange svalende glass hvitvin på en varm augustdag glir sammen til et perfekt hele i en knapp og konsis film.

Disko ja tuumasõda (2009)
Rask dokumentar med mange frekke klipp og festlige “rekonstruksjoner” som på vittig vis beskriver Den kalde krigen fra en uvant vinkel.

Sham moh (2009)
Enkel og klassisk historie, helt greit laget og finfint spilt. Men resultatet er en tørr og uengasjerende opplevelse.

Me and Orson Welles (2008)
En smått klassisk bittersøt kjærlighetshistorie som utspiller seg i skyggen av den myteomspunne teatermannen og filmregissøren Orson Welles.

Rome: The Complete Series (2005)
God kvalitet, gode skuespillere, god historie, god produksjon. Men det mangler det lille ekstra som gjør TV-serier uforglemmelige.

Stilyagi (2008)
Et fiksjonalisert og vemodig, men optimistisk tilbakeblikk på den swingdansende og amerikaniserte ungdoms-subkulturen i den dystre Sovjetunionen. Hadde amerikanske myndigheter hatt mer vett, hadde de laget denne under den kalde krigen.

Forrest Gump (1994)
Robert Zemeckis stilte seg høye mål med denne filmen, men selv om han innfrir mange av dem, er det ikke storverket det prøver å være.

The Wizard of Oz (1939)
“Buckle your belt, Dorothy. Cause Kansas is going bye-bye.”

Braveheart (1995)
Mel Gibsons storslagne episke fortelling er mer Hollywood enn historie, men hva gjør vel det. En meget god blu-ray-presentasjon får vi også.

Léon (1994)
Luc Besson leverer amerikansk action hensatt til New York uten problemer. Men det er en urovekkende subtekst her; forfall og korrupsjon og seksualisering av mindreårige gjør filmen rikere og på samme tid frastøtende.