Zero Dark Thirty (2012)
Et stykke veldig nylig virkelighet, fortettet, spennende og forankret både i faktiske begivenheter og mennesker som virker veldig ekte, selv om de er oppdiktede.

Kill Bill: Volume 2 (2004)
Det er naturligvis ingen oppfølger, men den andre halvparten av filmen. Minst like god som vol. 1, men noen staselig blu-ray-utgave er det ikke.

Kill Bill: Volume 2 (2004)
Andre del av Tarantinos hevn-epos er en utmerket film, men innfrir ikke løftene. Litt tregt, litt repeterende, litt genialt og litt av alt.

Jackie Brown (1997)
Film nummer tre, og Tarantino ville bevise at han er en ekte filmskaper og ikke bare en hipp fyr som kan noen triks. Det lyktes fint, men vi ser også svakhetene hans.

Pulp Fiction (1994)
Sorte dresser, sorte slips og sort humor. Et overflødighetshorn av en film, som sprengte rammene for gangsterfilmgenren for all fremtid og ga Quentin Tarantino lisens til uhemmet å utfolde sin kreativitet i minst tjue år fremover.

Love Story (1970)
Utdatert orgie i klisjéer og grovt spekulativ sentimentalitet. Det er forskjell på klassikere og greier som bare har blitt gamle.

The Master (2012)
Noen regissører er så genierklærte at mange kritikere ikke tør annet enn å utrope filmene deres til mesterverker. Paul Thomas Anderson er en slik regissør, men dette er ikke et mesterverk.

De rouille et d'os (2012)
Det er kraftfulle saker, med gode skuespillere og ypperlig regi. Likevel virker filmen uforløst og halvferdig, som en skisse til et kunstverk snarere enn et kunstverk.

Who Framed Roger Rabbit (1988)
Robert Zemeckis' vågale og banebrytende kombinasjon av hardbarket film noir og anarkistisk, sprø tegnefilm har tålt tidens lange kanintenner.

The Thrill of a Kill (2011)
Massemord og kvinnefornedrelse i Trysil. Det er definitivt en kalkun, men det er en kalkun av den typen man ikke legger for hat. Mer en som man bare synes synd på.

Kerity, la maison des contes (2009)
Grei nok fortelling for de minste, rotet i klassiske eventyr med en moralsk oppfordring til å lese og samle på bøker. Men animasjonene er - til tross for noen pene enkeltbilder - svært kjedelige.

Argo (2012)
Ben Afflecks faktabaserte thriller er kompetent så det holder, men en liten tanke oppskrytt. Genren, formen og virkemidlene er vel anvendte, men ikke særlig originale.

Arbitrage (2012)
En av disse uhyre kompetente, smarte og knusktørre filmene om millionærer på randen av et eller annet. Ingen dårlig variasjon på formelen, men tross gode skuespillere tar det aldri ordentlig fyr.

Liberal Arts (2012)
Sympatisk human comedy som bare tilsynelatende handler om romantikk og forhold. Ikke voldsomt original, men et solid stykke arbeid med mange dyktige skuespillere i finfin form.

Game of Thrones: Season 2 (2012)
Den høye kvaliteten fortsetter inn i sesong 2, på absolutt alle punkter. Både det tekniske, historien og skuespillerne er gjennomgående imponerende, for sånn er det med HBO.

Miller's Crossing (1990)
Tom Reagan (Gabriel Byrne) er en betrodd rådgiver for gangsterbossen Leo O’Bannon(Albert Finney) og dessuten hans beste venn. Når Leo ...

Red Lights (2012)
Enda en film som viser at solid anti-talent kan vinne over talent. For det er litt av et stjerneteam som blir trukket ned i b-film-mudderet av regissør og manusforfatter Rodrigo Cortés.

Som du ser meg (2012)
Selve hverdagen i det virkelige liv er knapt så hverdagslig som Dag Johan Haugeruds spillefilmdebut. Skjønt det er mindre korn på bildene i virkeligheten.

Beasts of the Southern Wild (2012)
Oscar-nominasjoner, festivalpriser, kritikersuksess til tross. Denne anmelderen ble bare moderat imponert over Behn Zeitlins påståtte mesterverk.

Django (1966)
Som spaghetti betraktet, er dette temmelig underlegent Sergio Leone tidløse pasta. Men likevel; vi må aldri glemme arven som vi fikk fra Franco Nero.