The Hateful Eight (2015)
Tarantino leverer varene enda en gang med denne fine thrilleren. Filmskaperen makter til og med å overraske både en og flere ganger, til tross for at han er svært tro mot sin egen stil.

Star Wars: The Force Awakens (2015)
Da kan vi puste lettet ut. Overgangen til Disney har ikke skadet Star Wars, tvert imot ser det til at serien er i de beste hender. Her får fans og fanatikere det vi vil ha av referanser og callbacks, men nok nytt til at det blir spennende.

Redeemer (2014)
Enkel og brutal underholdning som fungerer helt fint innenfor sine egne, enkle og brutale rammer.

Ted 2 (2015)
Ny runde med Seth MacFarlanes grovkjeftede teddybjørn. Det er likandes underholdning for de tykkhudede, men det oser oppfølgerfilm fra første til siste bilde.

The Theory of Everything (2014)
Ærlig og troverdig biografisk film om Stephen Hawking. Opplysende, varm og ofte rørende, men til tross for en renhårig produksjon berører ikke filmen tindene.

Kill the Messenger (2014)
Sterk og sann historie om kokain-contras-skandalen som ble avdekket på nittitallet. I tillegg er det en kjapp, tiltalende og uforskammet underholdende film, takket være en likandes Jeremy Renner og en kvikk regi.

The Man with the Iron Fists 2 (2015)
RZA klarte ikke å dy seg for å lage en oppfølger. Dessverre med mindre drama, mindre forviklinger, mindre humor og – verst av alt – mindre action.

Jurassic World (2015)
Filmen viser hyppig til den forrige trilogien, først og fremst til den smått legendariske førstefilmen. Men ikke la deg lure, dette er en reboot og praktisk talt en remake, bare med bedre effekter og mindre sjarm.

Stretch (2014)
Av uforståelige årsaker gikk Stretch rett på video. Uforståelig fordi filmen leverer nøyaktig den underholdningen som regissøren lover. Entourage på speed møter Tarantino på mescalin, og det tas kun pauser for uventet underfundige replikkvekslinger.

Ex Machina (2015)
Dette er en perfekt film for folk som har lyst til å føle seg smarte. Til tross for mange fine ord, er det en temmelig gammeldags historie som skjuler seg bak hippe ord og hipp design. Ikke en dårlig historie, men slett ikke original.

Avengers: Age of Ultron (2015)
En armé av stjerner, en uvanlig god skurk, skyhøyt budsjett og en dialog som renner over av selvrefererende vittigheter for fans...men så blir det likevel noe uinnfridd og utilfredsstillende over denne oppfølgeren.

Wayward Pines: Season 1 (2015)
En liten by der absolutt ingenting er som det skal være og seriens bakmann M. Night Shyamalan leverer inspirerte overraskelser i en tett og god historie, som er tilfredsstillende avsluttet og ikke trenger flere sesonger.

Trash (2014)
En helt utmerket thriller fra Rio de Janeiro, først og fremst beregnet på ungdom. Men det er spennende nok, eksotisk nok og ikke minst vellaget nok for en kresen voksen også.

Furious Seven (2015)
Til tross for tragedie i kulissene; regissøren James Wan teamet leverer et meget overbevisende stykke larmende høyoktan-underholdning i denne glitrende oppdateringen av Olsen-banden.

Chappie (2015)
Hemningsløs stjeling av både design og historie fra RoboCop, men vannet ut og tilført sentimentalitet istedet for sjarm og humor.

Maggie (2015)
Seriøs indie-film, et dystert, apokalyptisk drama med Arnold Schwarzenegger i en ledende rolle og temaet er…zombier? Det høres ille ut, men det er det faktisk ikke.

En duva satt på en gren och funderade på tillvaron (2014)
Roy Anderssons trilogi om å være menneske er fullført. Om vi ikke blir direkte opplyste og informerte av å se den gamle filmskaperens merkelige glimt fra en absurd karikatur av svensk samtid, så blir vi iallfall fascinerte og underholdte.

The Interview (2014)
Etter all larmen, de internasjonale skandalene, hackingen og kranglende presidenter sitter vi igjen med en temmelig forglemmelig komedie. Det mest interessante ved filmen er at den ikke er særlig interessant.

Fifty Shades of Grey (2015)
Jeg åpnet mitt hjerte og ville virkelig prøve å like denne filmen. Hvorfor ikke litt overfladisk kinky romantikk ispedd estetisk fremstilte luksusgjenstander på en søndag kveld, tenkte jeg. Men det var kjedelig, kjedelig, kjedelig.

The Gambler (2014)
Gode bifigurer spilt av gode skuespillere hjelper ikke når hovedrollen er både irriterende og døll. Dette er ikke Mark Wahlbergs skyld.