Utgivelsen: 
South Park - Sesong 10 (2006)
Kvaliteten holder
Svakheter og ujevnheter til tross, flere store episoder gjør også sesong 10 verdt å eie. Men det er en trist og billig utgivelse.
Fotogalleri
Scientologi. For noe forbannet vrøvl. Jeg skulle så gjerne ha vært positiv til religionsfrihet (jeg er ikke det, selv de største religionene er for meg primitiv overtro), men denne stupide eventyrsekten tok også Isaac Hayes fra South Park. Om det var hans egen avgjørelse eller om han ble tvunget, får vi aldri vite. Men her er Trey Parker og Matt Stones sviende respons; The Return of Chef. Et kompromissløst angrep på scientologien som får forrige sesongs parodi til å virke vennlig, en grotesk og rå fortelling - utvilsomt en av seriens høydepunkter - som beklageligvis ender med at Chef/Hayes fikk en heller uverdig sorti fra serien.
Smug Alert er en helt grei harselering over selvgodhet og miljøvern, Cartoon Wars tar opp spetakkelet rundt Mohammed-tegningene og gjør narr av Family Guy, men har ikke nok humor til å breie seg over hele to episoder. Så vel World of Warcraft, Al Gore og lærerinner med forhold til mannlige elever danner grunnlag for helt finfine episoder som dog ikke holder klassikerstandard. Towelie, det snakkende og marihuanarøykende håndkleet, gjør comeback i en heller kjedelig episode der de komiske høydepunktene tydeligvis skal være at Oprah Winfrey’s vagina og anus snakker med engelske dialekter… dette føles mer som idéfattigdom enn noe annet. Parodien på Hardyguttene faller flatt til jorden, og 911-konspirasjonsmoro var et utbrukt tema alt da episoden først ble vist.
Heldigvis svinger det seg opp til de helt store høydene med Hell on Earth 2006 der bortskjemte MTV-tenåringer får sitt, ispedd blodig og respektløs moro med seriemordere og en vellykket jakt på kontrovers med å parodiere (da) nylig avdøde Steve Irwing. Den festlige dobbelepisoden Go God Go sender Cartman 500 år inn i fremtiden og er en meget underholdende affære med gode ideer og morsomme gager i hopetall. Sesongen rundes smukt av med mørk råskap og ishockey og etterlater meg med lyst på mer South Park.
Få skuffelser, flere virkelige høydepunkter og en jevn standard ellers gir en solid karakter.
Teknisk
Igjen, bildet er unødvendig dårlig og lyden ikke stort å skryte av. Igjen er det brukt tysk materiale og de tyske tekstene på tegningene er ikke rettet opp. Det er også irriterende at man ikke lenger kan velge engelsk tekst, men ikke på langt nær så irriterende som at den norske teksten er usedvanlig hjelpeløs. ”Smug” er for eksempel oversatt til…”smug”. Kjenner ikke teksteren til ordet selvgodhet, eller vet han rett og slett ikke hva smug betyr?
Det finnes ikke ekstrastoff, og de morsomme mini-dokumentarene fra Parker og Stone er tydeligvis fjernet.