Nyeste anmeldelser på groove.no:
Thor [3D] (2011)
The God of Thunder
Marvel Comics og Stan Lees tordengud har hoppet ut av tegneserieheftet og opp på det store lerretet. Dette kan bli sommerens store kinohit, men hold deg til 2D-versjonen.
Tor bor sammen med pappaen sin Odin og broren Loke i Åsgård. Allerede i barneårene starter en gryende rivalisering mellom de to brødrene. Siden Tor er eldst er det naturlig at han arver kongekronen, men den sleipe Loke legger en slu plan for å komme til makten.
Tor går til krig mot Jotunheimen, til Odins store forargelse. I sinne river Odin hammeren Mjølner ut av hendene til Tor, frarøver han alle hans krefter og forviser han til Midgard, altså Jorden som menneskene lever på. Uten gudekreftene klarer han ikke engang å løfte hammeren.
Her støter han bokstavelig talt på Jane (Natalie Portman.) En ung og nysgjerrig fysiker som etterforsker det hun tror er et ormehull til en annen galakse. Hullet er selvsagt veien mellom Åsgård og de ni rikene styrt av Odin. Tor forelsker seg i Jane og når Loke tar kampen til Jorden, har Tor plutselig mye mer å kjempe for enn han kunne forestille seg.
THOR er basert på Stan Lees tegneserie, som igjen er løselig basert på myter fra den norrøne mytologien. Navn som Tor, Loke, Odin og Heimdal husker vi godt fra barnelærdomen her i Norge. På film har de fått navnene Thor, Loki og Heimdall, men en fornorsking av navn på film har vel neppe vært mer legitimert enn nå.
At Tor havner i den amerikanske ørkenen i vår tid må tilskrives Stan Lees kunstneriske frihet. Men kombinasjonen superheltfilm og mytologi fungerer overraskende bra. Skuespillerne er perfekte i rollene sine, regien til britiske Kenneth Branagh er stram og fin og effektene er stort sett storslagne og vellagete. Noen scener fra Åsgård blir litt i overkant digitale, men det er mulig dette ser bedre ut i 2D.
Det er en del store navn på rollelisten, med Anthony Hopkins øverst som selveste Odin. Natalie Portman er som regel veldig kresen med hvilke roller hun tar, og det er alltid vanskelig å mislike henne. Likevel er det australske Chris Hemsworth, som har spilt i 178 episoder av Home and Away og fem minutter i Star Trek (2009) som imponerer mest. Ikke bare har han pumpet opp kroppen, men han har en naturlig autoritet i sitt vesen som gjør han skreddersydd som Tordenguden. Han er akkurat passe arrogant og ufordragelig, og han er akkurat passe klossete og utilpass som menneske på Jorden. Når han endelig finner Mjølner og kan kjempe tilbake glir det et gutteaktig flir over munnen på denne anmelderen, og det er nesten som man får til lyst til å applaudere i kinosalen.
Som i Iron Man og Iron Man 2 kan det være lurt å vente til hele rulleteksten er ferdig, i hvert fall hvis du ønsker et glimt av Samuel L. Jackson som Nick Fury. Se også etter Stan Lee (Stan the Man) som gjør en liten gjesteopptreden. Jeg er svært spent på den kommende The Avengers-filmen der Tor, Iron Man, Hulken og Loke krydrer rollelisten.
Når det er sagt så er jeg nok en gang skuffet og irritert over behovet for å konvertere 2D filmer til 3D. På denne måten gjør Hollywood 3D-teknologien en stor bjørnetjeneste. Thor i 3D er ikke på langt nær så ille som Clash of the Titans, men den er likevel milevis unna Avatar. Noen ganger er det fin dybde i bildet, mens andre ganger er det bare sjenerende og direkte dårlig konvertert. Mulig jeg er pirkete, men jeg forventer perfeksjon i bildet. Skal du oppleve Tordenguden kan du like gjerne gjøre det i 2D, slik filmen er spilt inn.
Dette er en film man må ta for det den er, ikke forvent dype meningsfulle samtaler om meningen med livet, men nyt filmen og CGI-kunsten de to timene underholdningsmaskinen er i drift. Ikke utenkelig at jeg tar turen en gang til, uten 3D-briller.
blog comments powered by Disqus
>