Ulvenes klan (2001)

En hårete affære

Av Karakter:

Del på Facebook11.03.02

1700-tallet nærmer seg slutten i Frankrike og resten av verden. Mennene går med feminine klesdrakter, kvinnene går med det samme, og på landsbygda i Frankrike blir folk brutalt drept av det såkalte Udyret. Udyret holder seg unna voksne menn, men har ingen kvaler med å lemleste uskyldige franske kvinner og barn. De få som har sett Udyret og overlevd, sier at kuler bare preller av det. De beskriver det fryktinngytende monsteret som en dyrelignende skapning, men ikke som noe de har sett før. Det gjør heller ikke denne filmen.

Våre to helter blir sendt ut for å stoppe Udyret. Helt nummer én er Grégoire de Fronsac (Samuel Le Bihan), en altmuligmann når det gjelder heltedåder. Fronsac blir titulert som vitenskapsmann, men har også ferdigheter innen slåssing, riding, flørting med vakre damer og det å generelt være kul. Fronsac har med seg helt nummer to, indianervennen Mani (Mark Dacascos). Mani er en av de mer tilbaketrukne typene, men også han slåss som en (veldig god) villmann når han må. Legg til en gjeng med franske overklasseherrer, en skjønn jomfru med et veldig langt gevær, assosierte horer og andre merkelige typer, og du har Ulvenes Klan.

Handlingen i Ulvenes Klan er todelt. Filmen starter rolig, og alle birollene blir introdusert. Selve Udyret er ukjent, og man sitter og lurer på hva det virkelig er. Rundt to tredjedeler ut i filmen skifter handlingen fokus, og går fra å være en rolig thriller til å bli en voldelig actionfilm. Historien forsvinner litt i all slåssingen og volden, og når filmen er ferdig blir du sittende og lure på hva som egentlig skjedde på slutten. I tillegg er voldsdelen av filmen alt for lang. Scenene som egentlig skal holde spenningen oppe er bare med på å gjøre filmen enda mer langdryg. Hvis du ser bort fra den siste tredjedelen av filmen er Ulvenes Klan er underholdende og fengslende film.

Kameraføringen er glimrende. Så godt som alle kampscenene inneholder et par slow-motion-sekvenser, og i begynnelsen gjør dette oppgjørene mer intense, selv om virkningen dør ut etter hvert. Kampscenene er også godt gjennomført, hvor både hender, føtter og kampøkser er med i aktivitetene. Som i Ringenes Herre: Ringens Brorskap følger seeren med kameraet når det flyr opp, ned og bortover det vakre landskapet. Ulvenes Klan har også en av filmhistoriens mest minneverdige overgangssekvenser: Brystet til en kvinne fades over til å bli en bakketopp.

De to hovedrolleinnehaverne gjør sine respektive roller bra. Samuel Le Bihan utfører en solid tolkning av Grégoire de Fronsac, men det er Mark Dacascos som stjeler showet. Selv om han ikke har så mange replikker, stjeler han showet med sin svarte ansiktsmaling og tatoveringer. I andre nevneverdige roller finner vi Bernard Farcy, kjent fra Taxi-filmene og Vincent Cassel som noen kanskje kjenner igjen fra Elizabeth eller Dobermann. De andre skuespillerne leverer jevnt over gode prestasjoner.

Bildeformatet er i 16:9-optimalisert anamorf bredskjerm 2.35:1, og lyden er i Dolby Digital 5.1 så vel som DTS. Bildet er av vanlig glimrende DVD-kvalitet. Lyden er god, og utnytter surround-effekten ved mange anledninger. Det er bare én ting som trekker ned: På DTS-sporet er lyden tidvis, men da i lengre perioder, ute av sync. Du kan derfor vente deg dubbing-lignende effekter, om kanskje ikke så ille som i enkelte asiatiske filmer.

Ekstramaterialet består av en trailer, TV-spot, en featurette, et intervju med regissøren noen små sekvenser om hvordan de lagde slåssescenene, effektene og annet. Av dette er det fint lite som er nødvendig å få med seg, selv om featuretten avslører interessante ting som vi ikke skal avsløre her.

Ulvenes Klan er neppe en film som kommer til å bli inkludert i mange DVD-samlinger, men hvis du er på jakt etter en film hvor folk snakker fransk og slåss, er nok Ulvenes Klan filmen for deg. Det tekniske er plettfritt, og det er en godkjent mengde bonusmateriale med på lasset.