Etter den glitrende femte sesongen, kunne man med rette frykte en nedtur nå, men i stedet tar Trey og Matt oss med helt til topps i mange av sesongens episoder. Merkelig nok har ikke serien endret seg så veldig fra starten av. Om noe, har den blitt enda grovere, enda råere og ende mer grisete. Det som har blitt bedre, er først og fremst fortellerkunsten. Her finnes ikke lengre overkompliserte episoder der man forsøker å få med alt for mange parallelle historier. Det er strømlinjeformet, effektivt og skarpt. Guttenes replikker er flott timet, og iallfall jeg foretrekker en større prosent fulltreffere fremfor bare et større antall gager.
Satirens mål er tungt varierende, men nesten alle historiene har det til felles at de bygger på ekte engasjement. Skaperduoen har mot til å mene at fanatisk ateisme er minst like dumt som fanatisk religion, og de argumenterer forbausende godt for sin sak. På det rent personlige planet var de dypt frustrerte over at The Simpsons ”already did it” nesten hver gang de kom opp med noe de trodde var et genialt påfunn. Den slemme parodien på Steven Spielberg og George Lucas der de ”forbedrer” sine egne gamle filmer med stadig mer patetiske digitale effekter er genial, og de lykkes merkelig nok samtidig med en uforbeholden og vakker hyllest til de originale filmene. De tar vanviddet som fulgte Lord of the Rings-filmene på kornet, og sesongen slutter med en brutal, respektløs og svart juleepisode som likevel oser av idealisme. Hvis det finnes en julens ånd, vil jeg tro at han lo en besk latter ved synet av denne syrlige lille spissformuleringen.
Det finnes ikke én eneste svak episode i denne sesongen, et faktum jeg tror skyldes at skaperne på dette tidspunktet hadde fått tilstrekkelig selvtillit til å lage det produktet de hadde lyst til å lage. De prøver ikke lenger å underholde publikum, de gjør rett og slett det som underholder dem selv i trygg visshet om at de vet hva de holder på med.
Teknisk Det er fortsatt kompetent og pent, uten at det er noe mer enn det. Bildet er det fint lite å gjøre med, enkelt som kildematerialet er, men lyden kunne godt ha vært mer imponerende. Ekstrastoffet består fortsatt av ”commentary mini”, noen minutter med kommentarer fra Parker og Stone ved starten av hver episode. Dette holder god kvalitet, og mer ekstrastoff er det vel knapt mulig å finne. Med det tidspresset de påfører seg selv med sin noe mangelfulle arbeidsdisiplin, er det lite trolig at det eksisterer noe sånt som deleted eller alternative scenes.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.
Utgivelsen: 
