Utgivelsen: 
The Love Guru (2008)
Gledesløs kjærlighet
Mike Myers innfrir ikke i sin rolle som Austin Powers kjærlighetsguru Pitka.
Som en trofast lattermaskin til Mike Myers tidligere trilogi ”Austin Powers” hadde jeg store forhåpninger til ”The Love Guru”. Dessverre ble ikke mine forventninger oppfylt, og kanskje mest på grunn av at dette kun er en dårlig utgave av den nevnte filmserien. De verbale vitsene er de samme, bare dårligere, og de fysiske vitsene er identiske, bare tammere og mindre slagkraftige. Det hele kan virke som om Mike Myers har basert denne filmen på alle de halvhjertede vitsene som ble luket ut fra Austin Powers-filmene.
Guru Pitka (Mike Myers) er den berømte kjærlighetseksperten som blir leid inn av sjefene i ishockeylaget Toronto Maple-Leaf for å få orden på deres stjernespillers kjærlighetsliv. Etter at Darren Roanoke (Romany Malco) gjorde det slutt med sin kjæreste har hun blitt sammen med motlagets målmann, så nå klarer han ikke lenger å spille. Pitkas jobb er vanskelig men ikke uoverkommelig, men når hans egoistiske ønske om å komme på Oprah for å bli den største kjærlighetsguruen, samt at Jane Bullard (Jessica Alba), den vakre eieren av laget, skaper følelser som går mot hans hellige løfte får pipa en annen tone.
Personlig er jeg på ikke noe vis fan av filmer om idrettslag som av en eller annen grunn må prestere, men siden de i bunn og grunn suger så har de alle odds mot seg. Oppskriften er erketypisk, og selv om det har blitt gjort mange forsøk på å endre historien til noe originalt så har alle filmene (jeg har sett) en tendens til å bli helt like. I ”The Love Guru” har kanskje ikke idretten hovedprioritet i handlingen, men den er allikevel bakteppet, og det blir fort ulidelig kjedelig. Når vitsene ikke fungerer særlig godt heller så er det bare å legge kortene på bordet og innrømme det skuffende nederlaget.
”The Love Guru” er en forferdelig dårlig film, og man må nesten spørre seg selv om Mike Myers ikke har utspilt sin rolle, til tross for hvor lite omfangsrik den har vært.
Teknisk
Denne DVD-utgivelsen er av overraskende høy kvalitet hvis man tar filmen i betraktning. Bildet er meget pent (format 2.40:1), og med 5.1 surroundlyd så er denne delen så bra som man kan forlange.
Allikevel er det ekstramaterialet som overrasker mest, for ikke bare er det mye, men det er faktisk langt bedre enn filmen også. Jeg lo faktisk mer da jeg så på ekstramaterialet enn da jeg så på filmen, uten at jeg skal påstå at bonusmaterialet er hysterisk artig av den grunn. Det er her en fin blanding mellom tabbescener, utelatte scener, filmtekniske elementer og ekstra ablegøyer utbrodert fra filmens handling.
blog comments powered by Disqus