Tropa de Elite (2007)

Brasiliansk film klarer fortsatt å prestere

Filmen er ingen ny ”Cidade de Deus” og den er heller ikke på langt nær like god. Viktig er den uansett.

Filmen:   Utgivelsen:

Se filmklipp

Trailer

Fotogalleri

Se flere bilder

Paven er på vei til en av de 700 favelaene i Rio de Janeiro, Brasil. Ansvaret for å gjøre slik at paven kan sove trygt ligger og hviler på skuldrene til elitestyrken BOPE, ledet av Nascimento (Wagner Moura). Nascimento er en vordende far og er på randen av et nervøst sammenbrudd, slik at tiden før paven ankommer brukes til å trene opp sin arvtager. Men hvem skal han satse på blant en tropp fylt til randen av korrupsjon, som egentlig lever i balanse med det harde kriminelle narkomiljøet?

Da jeg for noen år siden fikk se den glitrende ”Cidade de Deus”, satte den Brasil for alvor på filmkartet for min del. Den introduserte meg også for den gode filmregissøren Fernando Meirelles, men denne gang er det ikke Meirelles bak kamera og det er langt fra den samme filmopplevelsen selv om likhetstrekkene er der. Vi befinner oss nok en gang bak en brasiliansk film, men verken jobben bak kamera eller selve filmen er like bra denne gang.

Filmen er i stor grad velspilt og med god hjelp fra et realistisk perspektiv (det håndholdte kameraet, historien og omgivelsene) forsterkes definitivt følelsen av å være til stede når vi får se den brutale realiteten som utgjør filmens handling og kjerne. Hadde denne filmen blitt spilt inn i USA med amerikanske skuespillere så hadde filmen heller aldri fått en virkning. Det er kritisk at jeg ikke kjente til noen av fjesene slik at den får gitt meg en virkelighetsfølelse som setter en støkk i meg, og akkurat der gjør den en formidabel jobb.

”Tropa de Elite” er nok ikke den filmen jeg hadde håpet at denne skulle være etter all den gode omtalen jeg har lest om filmen, men allikevel så synes jeg at filmen er fullt verdig en titt og at den var god. Fortellerstemmen ødelegger for øvrig litt og jeg synes at de heller kunne fokusert mer på å fortelle visuelt enn via en tam voice-over.

Etter å ha elsket ”Cidade de Deus” kan jeg fint si at brasiliansk film har befestet sin posisjon, men det er jo svært vanskelig å følge etter en så uhyre viktig og sterk film som nettopp ”Cidade de Deus”. Denne filmen er også litt smalere og vil nok ikke nå ut til like mange filmelskere, men den er langt fra nyskapende og den mangler litt for å nå opp til begge de to høyeste terningkastene, noe som gjør at jeg ikke skal mase på dere for at dere skal se denne filmen. Dere mister nemlig ikke stort ved å stå over denne filmen, men om du har en interesse av å se hvordan narkoen, korrupt politi, hederlig politi og de kriminelle kommer ”overens” i et av verdens farligste strøk, vil du få et godt utbytte av denne filmen.

Teknisk
Effektivt, varmt og realistisk er hva som preger bildet og dette fungerer maksimalt både med tanke på settingen og historien. 1.85:1 anamorphic widescreen er en standard som gjør seg godt for denne filmen og det er deilig å se at vi slipper unna støy innen for bildets rammer. Heftig bruk av håndholdt kamera er en viktig ingrediens, men det ser heller ikke ut til å hemme filmens bilde.

Dialogen glitrer fantastisk via standarden Dolby Digital 5.1 og ved siden av dialogen vil jeg nok fremheve at noen små lydeffekter får det til å drønne ut fra suben. Musikken lirker seg også godt ut fra fronthøyttalerne og bidrar til at filmen lever et godt liv. Siden det også stadig ligger litt lyd i bakhøyttalerne føler jeg at lyden bidrar veldig mye.

Det hadde vært spennende å finne ut mer om produksjonen, men det eneste vi blir servert på denne utgivelsen er noen trailere.

Ett stort og dypt kutt i utgivelsen er uten tvil det faktum at det ikke er noe ekstramateriale. Om man ser bort i fra det så leverer filmen et meget imponerende bilde og et lydspor som gjør nytten og vel så det. Filmen er på sin side både velspilt og realistisk skildret, men den mangler noe for å sette en støkk i meg og riste meg i fillebiter. Kanskje den tamme fortellerstemmen og et par små relativt intetsigende sidehistorier kunne blitt kuttet bort for å gjøre filmen mer kompakt og effektiv? Det er ikke godt å vite. Uansett så er det en god film; den er bare ikke fullt så god som jeg hadde håpet på.

blog comments powered by Disqus

 


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Macy Gray - The Sellout (2010)

Macy Gray - The Sellout

Macy Gray innehar fortsatt en av de mest karakteristiske stemmene i popbransjen, men hennes evner innen låtskriving og produksjon er det verre med.

Sahg - Sahg III

Sahg beviser at alle gode ting er tre, og har her klart å lage en plate som er tidløs.

Antony and the Johnsons - Thank You For Your Love

Antony slik vi kjenner han. Men vil vi ikkje bli kjent med ein litt annan Antony nå?