Utgivelsen: 
Shark Swarm (2008)
Haier til besvær
I følge de uoffisielle ryktene lagt ut av meg selv så skal de få som var til stede på premierevisningen av denne filmen ha dødd av kjedsomhet i like rask rekkefølge som ofrene i filmen.
Gud bedre, er det her mulig? Er det komplett umulig å lage en katastrofegrøsser (med menneskeetende dyr) hvor det i det minste er spor av kvalitet? Arven etter ”Haisommer” (1975) har vært lang og katastrofal, og nå har Daryl Hannah sett sitt snitt til å dumme seg ut foran kameraet i denne grusomt dårlige tv-filmen.
En hensynsløs businessmann har som planer å kjøpe opp den lille fiskeribygden Full Moon Bay, og for å tvinge innbyggerne til å selge sine eiendommer forurenser og dreper han all fisken i vannet med kjemikalier, slik at fiskerinæringen ikke lenger er til å leve av. Bivirkningen av dette er at haiene som får i seg kjemikaliene blir fullstendig mannevonde, og i en gigantisk stim spiser opp alt og alle de kommer over. Med hele samfunnet mot seg forsøker Daniel (John Schneider) og Brook Wilder (Daryl Hannah) å avverge den enorme katastrofen.
At noen ønsker å gi ut det her er helt absurd. Det finnes ingen logikk i verken historien eller det filmatiske her. Hvorfor dør fiskene av kjemikaliene, men ikke haiene? Hvorfor er haiene alltid på rett sted til rett tid, men allikevel en halvtime unna kysten slik at våre ”helter” akkurat skal kunne ha sjansen til å avverge katastrofen? Og hvordan skal publikum kunne skremmes av denne stimen av cgi-haier?
Fortellermessig er det fullstendig kaos, og helt ut av det blå velger man å vise en surfer, noen dykkere, fiskere eller hva det måtte være som blir tatt av haiene, uten at det blir satt inn i en større helhet. Du får ikke vite hvem ofrene er, og du bryr deg for så vidt heller ikke. At det lille samfunnet aldri legger merke til eller bryr seg om at så mange blir borte er jo også et mysterium som kun bygger opp under denne katastrofale filmens tåpelighet.
Filmens trekkplaster er i stor grad Daryl Hannah, men det kan se ut som om hun har brukt opp alt av talent hun en gang måtte ha hatt. For det første ser det ut som om hun har blitt limt sammen igjen etter å ha vært igjennom ei kjøttkvern, og for det andre spiller hun, uten unntak, så dårlig at kun hennes skuespillerinnekolleger Mimi Michaels og Jacleen Haber kan stille opp verre. Det er regelrett flaut å se hvordan disse tre misser på alle forsøk på å gjengi emosjonelle tilstander. Når de da også har fått utdelt de mest idiotiske dialogene jeg har hørt på film så står det jo veldig bra til.
For å skape litt familierelasjoner bygges det opp under ”familietragedien” at Daniel og Brooks datter Kim (Mimi) skal begynne på skole langt unna, og at hun må fortelle dette til sin far - noe som aldri skjer. Videre er det imponerende å se at fiskerne i denne bygda ikke er i stand til å holde seg på båtene, men hele tiden faller ut i vannet for så å bli spist av haier. At Daniels bror Phillip (Roark Critchlow) helt tilfeldigvis visste akkurat hvor den kvinnelige nysgjerrigperen, som nettopp har tatt seg over et piggtrådgjerde med et lite pledd, falt ut i vannet (som til tross for at det er haugevis av haier i, som hun rekker å telle i den hektiske situasjonen, ikke blir angrepet) slik at han får reddet henne tørrkledd opp igjen. Eller det faktum at haitannen som sitter igjen i en båt sitter i feil veg, eller at de involverte umiddelbart glemmer at de nettopp har kommet frem til at det minst må ha vært ti haier (som har bitt i det eksakt samme hullet på båten), siden det er så mange tenner som sitter igjen.
Eller hva med gjenbruken av de samme scenene igjen og igjen, at strandkanten går fra knehøyde til mange meter dyp på en halvmeter, slik at haiene kan snappe tak i folk, eller tilfellet hvor en dykker tar bilde av sin venninne under vann og på bildet ser haier rett bak henne, men det tar allikevel mangfoldige sekunder før haiene når dem, fra motsatt retning?
Teknisk
Som om filmen i seg selv ikke var nok så er den her delt opp i to deler (tv-film), slik at man midt i filmen får en pause, må gå inn på menyene, og sette på neste del manuelt. Kanskje er det slik av barmhjertighet, siden dette kan være en naturlig unnskyldning for å ikke se resten av filmen (som for øvrig varer i hele to timer og 38 minutter). Selve bildet har en merkelig tendens til å hoppe fra meget skarpt og fint til kornete og utydelig, dog er bildet for det meste av god kvalitet. Format 1.78:1.
Lyden er også et kapitel for seg selv, for i denne 5.1-utgaven så er det mye som ikke fungerer særlig bra. Først og fremst er det her de konstante ulydene fra bakhøyttalerne, som om det ligger en hund bak deg og krafser på parkettgulvet (jeg måtte ved flere tilfeller dobbeltsjekke om det ikke var kommet inn et dyr eller noe bak meg, men måtte til slutt stadfeste at det var filmen), men også en noe laber justering generelt forstyrrer. Den ellers så alt for overemosjonelle og uoriginale musikken er derimot kraftig og fin når den får styre lydbildet, og det gjør slikt sett også de overdimensjonerte lydeffektene.
Av ekstramateriale er det lagt til veldig mangelfulle filmografier av noen få av de involverte.