Samurai Rebellion (1967)

Samuraiens kvaler

Gripende og stilfullt om valget mellom familie og samuraiens æreskodeks.

Av Nina Berdal BergFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook17.11.11

Samuraien Isaburo Sasahara har vært trofast tjener for sin herre Masakata Matsudaira gjennom et langt liv, men en rekke hendelser setter lojaliteten hans på prøve. Når han blir presset velger han å sette hensynet til egen familie over lojaliteten til arbeidsgiveren. Dermed må han kjempe hardt for å forsvare de valgene han har tatt. Hovedrollen spilles av Toshiro Mifune, som her er litt eldre enn vi kjenner ham fra filmer som Livvakten og Syv Samuraier, men som fortsatt har den samme kraftfulle tilstedeværelsen og uttrykksfulle ansiktet.

Klansherren Matsudaira forviser sin konkubine Ichi som han har en sønn med etter at hun lar sin sjalusi gå fysisk utover en ny konkubine og ham selv. Han befaler at hun skal gifte seg med Isaburos sønn Yogoro, noe hun gjør, og de får et barn sammen. Når Matsudairas første sønn dør vil han ha Ichi tilbake fordi hun er mor til hans arving. Isaburo, Yogoro og Ichi må ta hvert sitt valg om hvordan de skal forholde seg til dette kravet, vel vitende om at å nekte innebærer krig.

Mesteparten av filmen er stillfaren og viser Isaburos familieliv, hans forhold til våpenbroren Tatewaki Asano og hans forsøk på å være lojal mot arbeidsgiveren samtidig som han vil gjøre det beste for familien. Alt er skildret i et rolig, men også variert formspråk, og det blir aldri kjedelig. En sakte panorering gir nærbilder av familiemedlemmenes reaksjoner, og forteller en historie i seg selv, uten at et ord blir sagt. Selv kampscenene har noe rolig og verdig over seg. Framfor alt er det det menneskelige som er i forgrunnen. En aldrende mann må avgjøre hva slags menneske han egentlig er, og hva slags ettermæle han skal etterlate seg.

Masaki Kobayashi er også regissøren bak Harakiri (1962), en annen film som satte fokus på det menneskelige aspektet i et samfunn der enkeltmennesket ikke sto høyt i kurs. Med Toshiro Mifune i hovedrollen har dette blitt et gripende portrett som engasjerer.

Teknisk
Formatet er anamorfisk widescreen 2.35:1. De vakre bildene er flott remastret. Lyden skifter mellom svært lavmælt og noen små utbrudd innimellom, og både høyt og lavt kommer klart fram.