Utgivelsen: 
Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull [The Complete Collection] (2008)
Nostalgi i flere lag
Et nostalgisk etterord til en serie som på nostalgisk vis hyllet selve Eventyret. Filmen er langt bedre enn sitt rykte.
Se filmklipp
Indiana har kommet seg gjennom andre verdenskrig, skjønt ikke uten dekorasjoner og heltedåder. Året er 1957 og han tar professorjobben på ramme alvor, han er i det hele tatt for gammel til å løpe rundt med pisk og revolver. Med mindre han absolutt må trå til, og det må han. Noen må hindre kommunistene i å få tak i den voldsomme makten som de kan oppnå hvis de blir de første til å avsløre hemmeligheten bak de mystiske krystallskallene. Indy er grå i håret og furene er dype, men fliret er fortsatt det skjeve og sjarmerende og han kan slå et saftig svingslag når det kreves.
Filmen fikk en ålreit mottakelse av de vanlige avisene, men nerdene - kanskje skulle jeg si "de andre nerdene" - vendte seg mot filmen med noe som liknet hat. Det finnes presumptivt seriøse nettsider som fortsatt insisterer på at det er en trilogi og at denne filmen ikke engang finnes, at det betyr ulykke å nevne dens navn. South Park-produsentene angrep filmen med et sjeldent raseri. Jeg forstår ikke dette hatet og sinnet. Det var ikke som at Uwe Boll eller Michael Bay overtok regien og satte Colin Farrell i hovedrollen. Det er Spielberg, det er Harrison Ford og det er Lucas. Det er sagt at visse ting ikke hører hjemme i en Indiana Jones-film. Nåvel, etter tre filmer der temaene var Paktens ark, hinduistisk voodoo og Den hellige gral, vil jeg si at Indiana Jones-filmene er innrettet til å kunne romme veldig, veldig mye.
Men det er svakheter her, og noen av dem er plagsomt tydelige. Det verste er at filmen ikke helt vet hva den vil være. Er det en hyllest til femtitallets sci-fi-b-filmer eller er det en moderne film som bare foregår på femtitallet og har samme tema? Filmen er for smart til det første, men hvis det siste, hvor mange sinnssvakt lite troverdige hopp utfor fosser, hvor mange grådige soldatmaur, hvor mange ninja-indianere eller hva de nå var, hvor mange hull i intrigen og hvor mange karikerte rollefigurer må vi tolerere?
Det er også en klar svakhet at ingenting av historien er forankret i etablert folklore eller ekte historie, alt er rent diktverk. I tillegg er Ray Winstones rollefigur helt sjukt dårlig skrevet, som om manusforfatteren prøvde å klemme et halvt dusin personligheter inn i samme mann. Cate Blanchett er en magisk skuespiller, men her er hun også henvist til karikatur og virker for det meste noe bortkastet i rollen. Så har vi en seig start, en overdrevet lang slutt og selvsagt den mørke skuffelsen det var at Sean Connery ikke kom tilbake.
Derimot kan vi glede oss over et artig miljø. Jeg liker Area 51-mytologien, jeg liker femtitallskolorittet og jeg liker at Harrison Ford ikke et sekund prøver å innbille oss at han er den unge Indy, han er sliten og alt spetakkelet tar på ham. Som han sa i den første filmen: "it's not the years, it's the mileage, honey".
Karen Allen er brått tilbake i samme rolle som i Raiders of the Lost Ark, og de to har en flott kjemi sammen. Her er fine takter fra unge Shia LaBeouf og den ikke fullt så unge John Hurt. Denholm Elliot hadde gått bort lenge før filmen, men Jim Broadbent er en erstatter fra samme høye skuespillerklassen. Plottet har hull, men alt henger nok sammen til at filmen kan by på både et brakende klimaks og et sentimentalt, men trivelig lite etterord. Jeg hadde også sansen for den lille spøken helt til slutt. Med glimt i øynene erter filmskaperne oss med muligheten for en spin-off, før de sier temmelig tydelig "I think not".
Jo, Indiana Jones hadde sluttet enda mer verdig om det hadde sluttet med The Last Crusade. Men i tråd med hele grunntanken bak filmserien er dette uskyldig moro, en innbitt kamp mot fiender som forhåpentligvis hører historien til.
Teknisk
Flott bilde, men så er heller ikke filmen mange årene gammel. Lyden er naturligvis også glimrende.
Filmen er tilgjengelig i en lekker boks med alle fire Indiana Jones-filmene. Ekstrastoffet befinner seg på en egen disc i boksen. Her får vi grundige making of-filmer og store mengder featurettes for hver enkelt film i kvadrologien. Noe av ekstrastoffet er like gammelt som filmene, noe ble produsert for DVD-boksen som kom for noen år siden, men kvaliteten er gjennomgående god. Imidlertid får vi ikke kommentarspor.