Mission: Impossible - Ghost Protocol (2011)

Tegnefilmrealisme

Jeg vet at dette ikke var ment å være realistisk, men det får da være måte på tull også. Bare i løpet av den første timen sluker man så mange kameler at de blir sittende på tvers i halsen.

Av Thor Willy BakkeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook22.05.12

Fotogalleri

Se flere bilder

Ethan Hunt (Tom Cruise) hentes ut av et russisk fengsel av grunner som er noe uklare. Han må ta fatt på et litt tåkete oppdrag, som blir sabotert av en gåtefull skurk med mystiske hensikter. Av grunner jeg ikke forstår - sånn rent filmmessig - må vi tilbringe usedvanlig lang tid på et kjedelig hotell i Dubai før historien på uforståelig vis når sitt klimaks og alt blir forklart. På en rar og stiv måte. Underveis får Ethan hjelp av en kvinnelig agent med en skjult agenda, en generelt fordekt fyr fra ledelsen og en uinteressant birolle fra forrige gang som har blitt forfremmet til en aktiv del av teamet. Dessverre spilt av Simon Pegg, som jeg inntil nå trodde var en talentfull aktør/regissør/manusforfatter med en spennende fremtid.

Den første MI-filmen var overdreven, men spennende og hard. Den andre var heller urealistisk, men John Woo fikk stappet inn så mye brutal action at det fikk passere. Den tredje var rett og slett tøvete, og jeg husker i farten bare én scene som gjorde noe som helst inntrykk. Det er således ikke helt uventet at dette er... Jeg vet ikke helt hva som er bortenfor tøvete. Sludder, pølsevev, vås, plukk et ord du liker.

Alt er så dustete her at jeg blir matt. Det er helt meningsløst at en agentorganisasjon som skal være så hemmelig at knapt agentene selv vet at de er agenter, skal kunne brukes som syndebukker for noe som helst. All komedien som presses inn gjennom komikeren og filmskaperen Pegg er ikke bare lite troverdig i de kritiske situasjonene, den er også så smertefullt umorsom at Pegg skulle skamme seg. Her er oppfinnelser som ikke burde få eksistere i noen form for virkelighet eller fiksjon. Som fasadeklatrerhansker som lyser rødt når de spontant og uten varsel slutter å virke, Petter Smart-påfunn som scannere innebygget i kontaktlinser koblet til trådløse printere som tydeligvis styres med tankekraft, godsvogner midt i Russland smekkfulle av amerikansk agentteknologi og våpen og diabolske, vrøvlete hackerteknikker der alt går hundre ganger fortere enn en vanlig pålogging. Det plager meg ikke så mye at disse tingene er urealistiske, men at de er så infernalsk uspennende og dumme. Alt er preget av manusteknisk juks og fanteri og det er umulig å la seg rive med av filmen siden heltene tydeligvis kan komme opp med en hvilken som helst oppfinnelse for å løse problemene. Eller gjøre dem verre, for "spenningens" skyld.

Effektene og stuntene er denne gangen preget av CGI og sinnssvake tullepåfunn. Det ser flere ganger ut som om Ethan har superkrefter, iallfall er han usårbar mot ting som kan skade vanlige folk. Som biler som treffer ham i stor fart. Spenningen er ellers ivaretatt av noen russiske politifolk eller hva de nå er som kan dukke opp hvor som helst i verden, alltid med perfekt timing.

Jeg kjenner ikke den sanne bakgrunnen og den slipper neppe ut til offentligheten, men jeg noterer meg at skuespillernavn på størrelse med Jon Voigt, Ving Rhames, Anthony Hopkins og Philip Seymor Hoffmann er erstattet med Paula Patton (?), Jeremy Renner (??) og Lea Seydoux (???) i ledende roller. Alle sammen er fenomenalt dårlige, inkludert Tom Cruise som burde ha masse rutine i rollen. Tilgjorte replikker og klisjétunge rollefigurer som ikke overbeviser som agenter i et eneste nanosekund, ikke engang som TV-serieversjoner av hemmelige agenter. Eller tegneserie for den del. Regien er ved Brad Bird, en kompetent mann som regissør av animasjonsfilmer. All respekt for det han har utrettet på dette feltet og han har en heldig hånd med kampscenene, men jeg synes det bør være litt lengre avstand mellom Mission Impossible og Per Ulv mot Bippe Stankelbein.

Teknisk
Joda, bilde og lyd er helt perfekt. Så klart man kan få det og så høyt du kan ha det. Ekstrastoffet er den vanlige haugen med gjensidig skryt og langtekkelige bakomfilmer der vi får vite hvordan stunts og effekter ble til. Noen deleted scenes som kunne vært deleted her også for min del. Tom gjør sine egne stunts.