Utgivelsen: 
Lovelace (2013)
Reality sucks
Linda "Lovelace" Boremans tragiske liv i kornete bilder. Det er greit at vi minnes på om hennes historie, nettopp fordi den slett ikke er unik. Men dette er ikke noen vellaget film.
Linda (Amanda Seyfried) er en ung, spunky og søkende 21-åring. Ikke akkurat naiv og iallfall ikke uberørt, men uerfaren nok til å falle for sjarmen til psykopaten Chuck Traynor (Peter Sarsgaard). Chuck har ideen til filmen Deep Throat, og er intelligent nok til både å finne finansiering og å finne pornofilmskapere med mer talent enn de fleste i bransjen. I løpet av få år er Linda pornobransjens mest strålende stjerne, i en tid der misforstått seksuell frigjorthet har gjort porno og systematisk utroskap til noe kult og trendy. Hun er også en mishandlet fange og en ufrivillig prostituert, i et mareritt av et ekteskap.
Jeg tenkte at med et litt grundig synopsis, trenger dere ikke å se filmen i det hele tatt. For dette er virkelig en overflødig film. Joda, Lindas historie er både fascinerende og på sett og vis viktig. Det er ikke bare innen pornobransjen at ekteskapet blir en arena for overgrep og vold. Men verken det generelle eller det spesielle er noe nytt. Linda Lovelace ga ut boken om julingen, torturen og voldtektene allerede i 1980 og den solgte så grundig at jeg til og med leste den selv. Eksemplarer av Mareritt, som den het på norsk, fløt overalt.
Det er klart, selv en velkjent bok kan nyte godt av en god filmatisering. Beklageligvis har ikke regissørduen Rob Epstein og Jeffrey Fridman fått til en god filmatisering. De har i grunnen bare en eneste ide som pretenderer å være original: Vi får først se begivenhetene som en trivelig solskinnshistorie om en frivillig pornostjerne. Deretter de samme scenene, denne gangen med sannheten om volden, tvangen og overgrepene. Men for det første er det bare sånn passe originalt. For det andre fungerer dette grepet utelukkende når det som avsløres kommer som en overraskelse. Lindas historie er imidlertid av de mest kjente innen underholdningsbransjen, og et tilbakevendende tema når porno diskuteres.
Det jeg godt kunne tenkt meg å se, er fortellingen om hva som skjedde etter at Linda brøt ut av ekteskapet, skrev boken og måtte kjempe hele sitt korte liv for å bli trodd. Jeg tror så absolutt at hun fortalte sannheten, men det er det mange som ikke tror på.
Denne historien er derimot gammelt nytt, og dertil fortalt med karikerte rollefigurer, utbrukte scenarier, feig filming og kjedelig billedbruk. Dessuten er her utelatt mange hendelser som tross alt var viktige for begivenhetenes gang, i tillegg til at sentrale hendelser er diktet opp. Det skjønner man siden oppdiktede rollefigurer instigerer disse begivenhetene. Filmen er tung å komme gjennom mest på grunn av at den er kjedelig, ikke fordi den er ubehagelig. Den griper deg ikke hardt nok til å engasjere og påføre ordentlig ubehag engang.
Teknisk
Korn og kontraster er så forferdelig at det er et problem. Det er mulig at filmen skulle se gritty og realistisk ut, men dette går over alle støvleskafter. Har det skjedd noe galt ved overføringen? En grei nok bakomfilm er inkludert.