Utgivelsen: 
Jeg er din (2013)
Fra det kontroversielle til det trivielle
Respektabel regidebut fra Iram Haq, og hovedrolleinnehaveren Amrita Acharia markerer seg positivt. Noe storverk er det imidlertid ikke snakk om, og man gjør ingen av de involverte noen tjenester ved å late som om det er det.
Fotogalleri
Mina (Amrita Acharia) er en 27 år gammel norsk-pakistansk alenemor, velsignet med et sjarmerende vesen og et meget fordelaktig ytre. Men hun mangler fundament i livet sitt, hun har problemer med å finne retning og hun har tungt for å ta ansvar. Romansen med den svenske filmmannen Jesper (Ola Rapace) virker lovende, men det viser seg fort at Jesper også mangler fundament i livet sitt, han har problemer med å finne retning og han har tungt for å ta ansvar.
Iram Haqs film fremstår for meg som en påstand. Påstanden er: Det er ikke lett å være en ensom og lengtende norsk-pakistansk alenemor. Filmen kan by på en rekke gode argumenter for at denne påstanden er riktig. Denne tilnærmingen medfører to problemer.
Det første problemet er at påstanden i seg selv ikke på noen måte virker usann eller urimelig, og bevisførslene virker derfor unødvendige, ikke minst fordi Haq insisterer på å hamre selvfølgeligheter inn i oss med sjokkerende brutalitet. Ja, det er vanskelig å være single og håndtere en kravstor liten gutt samtidig som man leter etter Mannen. Dette kan føre til noen hastige og uheldige avgjørelser i kjærlighetens navn. Det er heller ikke lett å være integrert i et vestlig, sekulært samfunn når ens foreldre ikke er det - eller ønsker å være det. Åpne dører skal passe seg for Iram Haqs harde spark.
Det andre problemet er at disse argumentene, i form av scener, ikke henger så altfor godt sammen. Historien er strukket og brukket på for å få inn de ulike sekvensene, uten hensyn til noen narrativ funksjon. Innimellom blir det direkte tøvete. Hvorfor kjører Mina tilbake fra Stockholm når hun ikke kjørte til Stockholm, og hvorfor forsvinner bilen senere? Fordi regissøren trengte en traumatisk scene på en rasteplass. Hvorfor rydder Mina leiligheten for moren når hun likevel ikke slipper henne inn? Fordi vi måtte se at alle de ikke-muslimske gjenstandene ble gjemt. Vi får alle ytre biografiske detaljer om Mina, men ingen forklaring på hvorfor i all verden denne pakistansk-norske piken på 27, vokst opp i Oslo med noen år i Pakistan bak seg, snakker klinkende klar Tromsø-dialekt.
Den grumme sannhet er at filmskaperen hadde en fin idé til en rollefigur, men ingen ordentlig historie. Den svenske romansen blir en hul gjentakelse av tusen klisjéer om kunstneriske bohemtyper. Barneskuespilleren Prince Singh har en utakknemlig jobb som et guttebarn som virker minst like ensomt og underernært på kjærlighet som moren, men det gjøres ikke noe ut av dette. Som glimt fra et liv eller en karakterstudie blir dette for grunt, for selvfølgelig og det hele er til overmål fylt med irriterende, "europeiske" nærbilder.
Det er ikke bare sorgen. Som kunstnerisk erklæring er dette sterkt og hardt, Iram Haq er forfriskende fandenivoldsk og det er ikke er noen temaer hun er redd for å røre. Amrita Acharia har allerede hatt roller i store internasjonale produksjoner, og er sannsynligvis raskt på vei oppover. Her virker hun en tanke ukomfortabel med å spille på norsk, men hun tilfører likevel sin underskrevne rollefigur masse personlighet og varme og gjør henne mer likandes enn handlingene hennes skulle tilsi. Lovende debut, pent spill. Temaer som ensomhet, kulturkonflikter, kvinnelig seksualitet, dumme mannfolk er reelle nok, men denne filmen gjør ikke stort mer enn å fortelle oss at disse tingene finnes. Og det visste vi jo.
Teknisk
Middels bilde og lyd, en del korn og slep. Fint ekstrastoff, godt intervju med filmens regissør og produsent, Maria Ekerhovd. Ekstrastoffet inkluderer Haqs kortfilm Skylappjenta. Intense bilder med masse CGI, en symbolbruk som bare en idiot kan misforstå og en bukett gode poenger prikkes elegant inn på få minutter. Hadde jeg sett denne først, ville jeg blitt riktig skuffet over det flate, hyperrealistiske billedspråket i hovedfilmen.