Utgivelsen: 
The Vanguard (2007)
Avskyelig ubrukelig grøsser
Noen ganger angrer man umiddelbart etter at man har satt på en film. Det eneste man ønsker er å slå av, men så har man kanskje ikke en erstatningsfilm, eller man må se ferdig fordi man skal anmelde filmen. Der har du ”The Vanguard” i et nøtteskall.
Det dukker opp en god amatørfilm fra tid til annen, hvor det meste fungerer til tross for et amatørpreg som legger sin skygge over sluttproduktet. ”The Vanguard” innehar kun den sistnevnte egenskapen; den legger et amatørpreg over hele filmen som er til å kveles av. Dette er så grusomt dårlig at jeg ikke engang klarer å le av den.
Da oljeressursene og overbefolkningen tok verden med storm utviklet et konsern en vaksine som skulle skape masseutryddelse, men i protest utvikler forskerne et stoff som i stedet forvandler folk til primitive og ville dyr som fråder etter drap og rått kjøtt (og fornuften bak var?). Blant disse finnes noen få mennesker som fortsatt kjemper en innbitt kamp.
Jeg er ikke helt sikker på hva som egentlig skjedde narrativt i denne filmen, for her kjøres det på med stilistiske (dårlige) scener, uforklarte handlingsvendinger, ufortalte karakterhistorier, + + + , og det endte opp med at jeg ikke skjønte hvem soldatene i filmen var ute etter, hva den immune fyren drev med, samt hensiktene til de to folkene som suste rundt i villmarka – tilsynelatende uten mål og mening. Dette er rett og slett et virvar av elementer som har blitt kastet sammen på ytterst klønet vis, med en monoton voiceover som representerer det platte skuespillet perfekt.
Tanken var sikkert god, men resultatet forkastelig. Sminken er skammelig dårlig (man ser godt at det har blitt tegnet på svarte striper i ansiktet som skal forestille… blodårer?), de primitive villmennene oppfører seg ikke særlig primitivt, men helt hjernedøde, der de løper litt hit og litt dit, brøler med tidenes dårligste lydeffekt, er noe usikre på om de skal angripe målløst, hoppe, brøle eller snurre rundt seg selv. For det meste løper de på måfå.
Allikevel er det bildet som er mest irriterende (til tross for at jeg blir småsint når jeg tenker over at denne apekatten av en regissør får muligheten til å gi ut makkverket sitt), for i et dement forsøk på å være stilfull fremstår det her som om en fargeblind gjøk har fått ansvaret med å overdrive alle fargenyansene til det ekstreme. Hvis du tror på Gud, Jesus og den hellige anden så bør du overse denne filmen. Hvis ikke kan det fort hende du blir sendt rake vegen til Helvete. For de som ikke tok advarselen min; vi ses der!
Teknisk
Siden filmen suger så er det jo bare rett og rimelig at det tekniske også gjør det. Det er litt vanskelig å få et inntrykk av det rent tekniske ved DVD-utgivelsen når det er et så overveldende amatørpreget bilde på filmen, men selve overføringen ser ut til å ha gått bra. Bildeformatet er 1.78:1, og lyden kan man oppleve i 2.0 og 5.1
Lydkvaliteten er relativt god på selve utgivelsen, men lydteknikerne bak filmen har gjort en elendig jobb. Med andre ord er nok lyden her så god som du noen gang kommer til å få den ved denne filmen.
Det er lagt til trailere og en tosiders kommentar fra regissør Hope, men her ser det ut til å mangle vitale deler for å gi noen forståelse, samt at side én og to er like. Her må det ha skjedd en feil (men stort mer oppgitt enn jeg allerede er over filmen kan jeg nok ikke bli).