Det er mye pent å si om Wong Kar-Wais merkelige og melankolske film fra det gamle Kina, men filmen lider under en alt for tynn rød tråd. Det får liksom være måte på østlig poetisk subtilitet.
Ouyang Feng (Leslie Cheung) er en agent for leiemordere og leiesoldater. Han bor ved utkanten av ørkenen, i et land herjet av dekadente klaner, korrupte militser og regulære røvere. De dyktigste free-lancerne kommer til ham for å få arbeid, særpregede karakterer med høyst individuelle personligheter og historier bak seg. Men dette er bare den aller ytterste delen av handlingen. For egentlig dreier det seg om menn og kvinner med følelser så store at heller å konfrontere dem og ta konsekvensen av virkelige valg, vil de risikere livet i blodig kamp.
Denne Hong Kong-produksjonen er egentlig fra 1994, men regissøren Wong Kar-Wai omredigerte denne redux-versjonen for DVD i 2008. Muligvis fordi filmen i sin tid floppet kommersielt uten at regissøren mistet troen på sitt produkt. Det er så visst ikke noe dårlig produkt, selv om den er et langt stykke unna de hyper-estetiserte lyriske voldseposene kineserne har skjemt oss bort med de siste årene. Bildene er svært vakre, som levende kunstverker med fullendte og hele tiden originale komposisjoner av lys og farger. Handlingen fortelles med mye dialog, dels i disse dikteriske bildene og metaforene vi er vant til fra øst, men også med mange poengterte, harde replikker som kler både opphavsmannen og målet nakne.
Derfor er det synd å si at det ofte blir kjedelig. Det blir for seigt, og selv om bruken av ansiktsløse fiender helt sikkert er et bevisst trekk for å holde fokus på karakterene og deres indre kamp, føles det ofte som om handlingen utspiller seg i et vakuum. Det er ikke noe plot å gripe fatt i, ingen side å ta parti for og ingen innsats man kan engasjere seg i. Alt er ofret for denne evinnelige indre striden i disse tilsynelatende tapre mennene. Dessverre pakker Kar-Wai den indre striden inn i så mange lag med symbolikk, metaforer, poesi og merkelige sammentreff som viser seg å være meningsløse at det ikke er lett å engasjere seg i disse heller.
Det lysner betydelig mot slutten når Ouyang Feng omsider inntar hovedrollen i sin egen historie, da livner det til og han har man i det minste rukket å engasjere seg i, men da følte jeg at filmen hadde vart for lenge allerede. Dette til tross for at den klokker inn på så vidt over halvannen time.
En ambisiøs og lekker film som ikke klarer å innfri. Til filmens forsvar får man si at den satte seg svært så høye mål.
Teknisk Bildet er ikke perfekt, men det skyldes at filmen både er gammel og har vært utsatt for digital fargelegging, men ingen egentlig remastring. Skylden skal iallfall ikke legges på DVD-distributøren. Lyden er derimot utmerket, i vel utnyttet DD 5.1.
Ikke noe bonusstoff i det hele tatt, noe jeg savnet siden dette later til å være et forsøk på å lage en kultfilm av en tidligere kinofiasko. I stedet måtte jeg hente fakta fra wikipedia.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.
Utgivelsen: 
