Star Trek III: The Search for Spock (1984)

Gjenfødelse

Star Trek II ble en formidabel suksess, og nå stod filmskaperne foran spørsmålet om hvordan de skulle bringe Spock tilbake fra de døde.

Av Tor Arve RøsslandFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook15.05.09

Fotogalleri

Mange fans pustet nok lettet ut da de fikk høre tittelen på film nummer tre i rekken, The Search for Spock. Skulle det likevel være håp om å få se de spisse ørene i enda en film. Selvsagt skulle ikke Spock dø. Like før han døde overførte han hele sin bevissthet og alle sine tanker til skipslegen McCoy, og da kroppen hans blir gjenfunnet er det et enkelt triks å overføre sjelen hans til den gjenfødte kroppen.

Dette var kanskje litt forenklet, men det er i bunn og grunn plotet i denne filmen. Og selvsagt er det noen slemme klingonere etter dem. Det skulle da bare mangle. Slemmingene er jo ikke særlig populære hos kaptein Kirk, siden de blir ansvarlig for hans sønns død. Hatet og hevntankene tar den sindige kapteinen.

Leonard Nimoy har også hoppet opp i registolen i denne filmen, uten at det har noen nevneverdig innvirkning på filmens ferdige utseende. Han følger oppskriften både foran og bak kamera. Og det er lite eksperimentering å spore. Men nok en gang er det bare å si: hvorfor fikse på noe som ikke er ødelagt? Denne filmen er som sin forgjenger en perfekt sci-fi film. Dramaturgien som er en god blanding av action og drama er velutviklet og fungerer som et romskip i full warphastighet.

Som sin forgjenger, og som i serien, tar Star Trek III opp spørsmål som rører ved roten av det å være menneske. Spock ofret livet sitt for å redde de andre i slutten av forrige film, og Kirk og mannskapet risikerer mye for bringe han tilbake til de levendes rekker.

De to filmene introduserer også et spennende tema i science fiction-sammenheng, nemlig Genesiseffekten. Dette har ikke noe med britisk rock fra 70-tallet å gjøre, men snarere til skapelsen i Bibelen. Sønnen (og ekskjæresten) til Kirk eksperimenterte med dette i forrige film, noe som resulterte i skapelsen av en helt ny planet. Dette var da også planeten som “kisten” til Spock landet på etter bisettelsen, og selvsagt også grunnen til at hans kropp gjenoppstod. Klingonerne ser på dette som et ekstremt destruktivt våpen og gjør hva de kan for å få tak i det, men selvsagt kommer Kirk & Co i veien. Dette tema er interessant av flere grunner. Det antyder at menneskene har tilegnet seg evnen til å skape verdener, med alle de moralske og filosofiske spørsmål det stiller. Samtidig som det blir en parallell til samtiden filmen ble laget i. 1984, USA vs Sovjetunionen. Den kalde krigen og våpenkappløpet osv. Star Trek er mer enn mennesker som løper rundt i pysj og skyter med strålepistoler.

Skuespillet er som vanlig litt teatralsk og overdrevet, men det er kraftig nedtonet i forhold til den opprinnelige tv-serien. Christopher Lloyd er for øvrig veldig god som slemmingen Kruge. Det blir som med opera og musikaler, man oppsøker det ikke hvis man ikke liker det. Slik er deg også med disse gamle Star Trek filmene, man forventer at skuespillet er litt teatralsk og overdrevet. Det er en del av hele pakken, og den ville ikke vært komplett uten.

Star Trek III: The Search for Spock var mitt aller første møte med Star Trek. Jeg så filmen på kino i 1984 og ble umiddelbart frelst. Jeg hadde ikke sett noen av de andre filmene, og selvsagt ikke serien, men jeg ble dratt inn i Star Trek-universet og har ikke tenkt å forlate det på lang tid enda.

Bildet
Bildet er overført til Blu-ray i kinoformatet 2.35:1 og i 1080p. Bildet var bra på The Wrath of Khan, men på The Search for Spock føler jeg at det er enda litt bedre. Litt skarpere med mer detaljer, sortnivået er konsekvent bra gjennom hele filmen og fargene er nydelige. Ingen støy eller forstyrrende elementer av noe slag. Bakdelen med et slikt godt bilde er at spesialeffektene sine svakheter blir tydeligere, men dette er jo autentiske og sjarmerende småfeil.

Lyden
Også på denne filmen er det et 7.1 Dolby Digital lydspor som låter meget bra både på lydeffekter og musikk, men dialogen høres ut som den er fra 1984. Ikke noe galt med det. Filmen sparker veldig godt fra seg når det gjelder.

Bonus
Ekstramaterialet er meget godt, og starter med to kommentarspor. Videre er det nok en gang intervjuer med en haug med mennesker bak og foran kamera. Historien om hvordan Leonard Nimoy havnet i registolen er svært så underholdende. Ta også en titt på filmen om hvordan klingonspråket ble laget, med grammatikk og hele pakken. Alt ekstramaterialet er lett tilgjengelig i lekre menyer.

Det finnes også en informasjonsfunksjon som du kan ha gående gjennom hele filmen.

Filmen er den del av boksen Star Trek The Motion Picture Trilogy som inneholder filmene: Star Trek II The Wrath of Khan, Star Trek III The Search for Spock og Star Trek IV The Voyage Home. Merkelig nok inneholder ikke boksen Star Trek The Motion Picture, og i England kan man kjøpe en boks som inneholder alle de seks første Star Trek filmene. Altså alle filmene der mannskapet fra den opprinnelige tv-serien var hovedpersoner. I Norge får vi en litt annen inndeling, som ikke tilfredsstiller helt.

Film nummer to og tre i rekken blir av mange regnet som de aller beste filmene i serien, og jeg er tilbøyelig til å være enig. De presenterer oss for en lang og episk fortelling som inneholder både action, humor og den evige fascinasjonen for mennesker på ferd gjennom verdensrommet.