Utgivelsen: 
Withnail and I (1987)
There must be some kinda way out of here!
Peter, eller I (Paul McGann), og Withnail (Richard E. Grant) deler leilighet i Camden Town, London i 1969. De er begge to arbeidsledige skuespillere som venter på at den store sjansen skal komme og gjøre dem verdensberømte. Withnail mer enn Peter drømmer om dette, han ser for seg en fremtid som Hamlet og Henry V. Det er kaldt ute og de har ikke mat, ingen av dem tør å ta oppvasken, og de trenger en ferie.
Den homofile onkelen til Withnail eier en hytte på landet, og de to får lånt denne, men oppdager snart at ferieliv på den engelske landsbygden ikke er noen dans på roser. De innbiller seg at de kommer i klammeri med den lokale snikskytteren, de terger på seg en okse og blir kastet ut av de lokale restaurantene. "Excuse me, we went on holiday by mistake!" Dette unnskylder de seg med når de prøver å kjøpe mat av den lokale bonden.
Det hele topper seg når Withnails onkel Monty kommer får å hente "betaling" for hytten, nemlig en natt med Peter. Dette blir nok for Peter, de reiser hjem bare for å finne leiligheten okkupert av narkolangeren Danny og hans venn Presuming Ed.
Det har ingen hensikt å gå noen lenger inn i handlingen i denne filmen, det som gjør den bra et de tre hovedrollene, Withnail, Peter ("I") og onkelen. Samspillet mellom Peter og Withnail er til tider fantastisk. Withnail er mer eller mindre ruset enten på hasj eller sprit i store deler av filmen og har ingen skrupler med å dele sine tanker med alle rundt seg. Det simpelthen hagler med klassiske replikker. Dette er faktisk en av de mest siterte filmene noensinne, klikk deg inn på IMDB.com og sjekk memorable quotes. "Don't threaten me with a dead fish!"
Paul McGann (Peter) hadde en gang vært på ferie i Canada, da noen ropte til han over gaten: "Are you on holiday by mistake?" Da han snudde seg var vedkommende søkk borte.
Et eget drikkespill er også utviklet der man må drikke alt som karakterene i filmen drikker når de drikker det. De aller fleste normale mennesker er langt under bordet lenge før Withnail bestiller to firdoble whisky.
Men bedre enn noen annen film klarer Withnail and I å vise og desperasjonen og frykten rundt å mislykkes både i arbeidslivet og med livet sitt generelt. Withnails nerver er så tynnslitte at han ikke bare blir en komisk skikkelse, men en trist metafor for taperen i oss alle. Slik kan det gå når nervesystemet er utenpå kroppen. Han er faktisk basert på en tidligere venn av manusforfatter og regissør Bruce Robinson.
Det meget spesielle vennskapet mellom hovedrolleinnehaverne er nydelig skildret. De to har et meget skjørt forhold, de drømmer om det samme, og den ene lykkes mot slutten og den andre mislykkes
Men viktigst av alt i filmen er humoren og alle de sprø situasjonene de klarer å rote seg opp i. Og ikke minst alle de sprø karakterene de møter på.
Paul McGann og Richard Griffiths er veldig gode i sine roller. Men Richard E. Grant er i særklasse. Jeg har aldri sett noen klare å spille full i en hel film med så stor innlevelse og troverdighet som han, og med tanke på at Grant selv er allergisk mot alkohol og aldri har vært full, gjør dette til en prestasjon verdig en Oscar. Senere har han hatt små og store roller i en lang rekke filmer og tv-serier, både i England og USA. Blant andre L.A. Story. Før filmen gikk han arbeidsløs i London i fem år. Paul McGann har hatt småroller i filmer som Alien 3. Ikke noen store navn, altså. Regissøren Bruce Robinson har også hatt sine oppturer, han skrev manuset til Roland Joffes film Dødsmarkene. Denne suksessen var noe av det som gjorde Withnail and I mulig.
Denne filmen er en av mine absolutte favoritter i komediegenren, de klassiske replikkene kombinert med de gode karakterene gjør Withnail & I til et must.
Teknisk
En stor filmopplevelse blir nesten redusert av det faktum at utgivelsen ikke er optimalisert for 16:9 tv. Den gis ut i 4:3 letterbox, med et bilde på ca. 1.85:1. Dette er selvsagt et minus på karakteren på utgivelsen, men ekstramaterialet er så bra at den sniker seg opp til en femmer likevel. Eg meget sterk femmer.
Først har vi et glimrende kommentarspor lest av Paul McGann som spiller I (Peter) og Ralph Brown som spiller narkolangeren Danny. En karakter han gjør om igjen i Wayne's World 2, av alle ting.
Withnail & Us. En dokumentarfilm fra 1999 med intervjuer og betraktninger rundt filmen og fenomenet. Denne filmen er faktisk i anamorf widescreen, så paradoksalt nok er filmklippene i dokumentaren av bedre kvalitet enn selve filmen. Slik kan det også gjøres.
Et hefte forteller også noen morsomme anekdoter om filmen. En morsom plakat har de også funnet plass til.
Alt dette gjør det hele til en meget god pakke. Bildekvaliteten på filmen er mer enn god nok til mange gjensyn, og lyden er mikset til 5.1 Dolby Digital. Denne klassikeren er produsert av George Harrison sitt filmselskap Handmade films, som også produserte Life of Brian.
Vær oppmerksom på at dette er en engelsk utgivelse uten tekst, ikke engang engelsk. En del av replikkene til spesielt Danny krever gode kunnskaper om finurlighetene i det engelske språket.