The Sweeney (2012)

Britisk action uten troverdighet

Britene er kanskje kjent for å lage kvalitetskrim, men de har saktens noe å lære når det gjelder action.

Av Tor Arve RøsslandFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook28.02.13

Fotogalleri

The Sweeney er basert på en gammel tv-serie fra 70-tallet, serien hadde smått legendariske John Thaw i hovedrollen, i Norge er han kanskje best kjent som inspektør Morse, men jeg kan aldri tenke meg at den opprinnelige serien har noe som helst med denne filmen å gjøre, annet enn navnet.

The Sweeney er en spesialenhet i Londonpolitiet, en hardtslående gjeng som ikke er redd for å kaste seg midt i skuddlinjen, ofte utstyrt med balltre, av alle ting. Jack Regan (Ray Winstone) er lederen, og den som må ta dritten fra både de verste forbryterne og sin egen overordnede. Saken som skal løses dreier seg om et brutalt gullsmedran, der en uskyldig kunde også ble myrdet. Sweeney begynner jakten og sirkler raskt inn de mistenkte, bare for å bli lurt trill rundt av skurkene.

Handlingen er latterlig forutsigbar, og funker rett og slett ikke. Klisjeene står i kø og skriker etter oppmerksomhet. Den råtøffe Regan er så barsk at det nesten gjør vondt. Han har selvsagt et forhold til en av kvinnene i troppen, som igjen er gift med sjefen for politiets etterforskningsorgan, som er ute etter å ta Regan for korrupsjon og vold. I tillegg har vi den tøffe rookien som har kjempet seg ut av et liv med kriminalitet og som «tenker som en forbryter, for å ta en forbryter». Dialogen og kameraderiet innad i troppen er klønete utført, det virker til tider som en parodi. Det hjelper ikke at et par av skuespillerne ikke hører hjemme på film.

Kule bilder av London, det barske trynet til Regan og heftige biljakter blir akkompagnert av en enda kulere musikk. En musikk som til tider blir altfor overtydelig i å understreke poenger i etterforskningen og Regans følelsesliv, nok en gang fremstår dette som en parodi.

Det er mye action, bilkjøring, ran og skyting i filmen, men spenningsnivået når aldri de store høyder. Vi bryr oss for lite om karakterene til å engasjere oss. Plothullene er til tider enorme, og etterforskerne er så langt etter oss seere i å skjønne hva som skjer at jeg virkelig gremmes. Dette blir bare verre og verre utover filmen, siste halvtimen er meningsløs og virker oppkonstruert og desperat.

The Sweeney kan ikke engang måle seg med de slappeste episodene av en hvilken som helst amerikansk tv-serie, og spenningen som eventuelt måtte være her dreier seg om hvordan filmskaperne skal klare å drite seg enda mer ut. Damian Lewis (Homeland og Band of Brothers) gjør en liten rolle som øverste sjef for enheten, og vi får endelig høre hans engelske aksent, men dette er absolutt ikke nok til å redde The Sweeney fra det totale havari.

Teknisk
Godt bilde og enda bedre lyd er noe man kan trøste seg med. Ekstrapakken konstaterte jeg at eksisterte, men tok meg ikke bryet å se gjennom. Det får da være grenser.