Utgivelsen: 
Jennifer's Body (2009)
Jennifer’s Issues
Hvis resten av filmen hadde vært like bra som Jennifer’s body så ville jeg sett den igjen. Det var den ikke.
Se filmklipp
Jennifer (Megan Fox) er hun prototype jenta som leder heiagjengen og får alle guttene. Men til forskjell fra hun som var sånn på skolen din, så er Jennifer besatt av en seriøst ond demon, og hun må drikke blod for å holde seg sexy. Som en (u)naturlig konsekvens så dreper hun folk (eller, hun ”dreper gutter - ikke mennesker”). Bestevenninnen Needy (Amanda Seyfried) friker ut, og innser at hun må gjøre noe. Den produsenten som satt og hørte på pitchen til denne filmen, og ga prosjektet tommel opp, må seriøst ha likt Megan Fox. For historien er noe skvip.
Jennifer’s Body er plassert i sjangeren ”skrekkomedie”. Hvor skrekken eller komedien kom inn i bildet fikk jeg riktignok ikke med meg, for ikke er det skummelt, og de gangene et lite latterbjeff glapp ut så var det ved absurde situasjoner eller kommentarer som jeg ikke vet om var ment for å være morsomme i utgangspunktet. Jeg mistenker at noen av kommentarene er ment for å være sexy, som det minneverdige sitatet ”you give me such a wetty”. Mye av det drøye språket skal nok være morsomt, men det blir egentlig bare malplassert og absurd. Litt som filmen generelt.
Filmen har om ikke annet en treffende tittel. Alt for mye av drivkraften gjennom 102 minutter med laber film ligger innenfor de ordene – Jennifer og Body. Jennifer har en bra body, og hintene vi ser av den kan muligens overbevise deg om ikke å skru av. Men ironisk nok er det nok ikke Megan Fox som vil bli husket av guttene i publikum. Med tanke på at sannsynligvis minst halvparten (for å være beskjeden) av dem som ser denne filmen er gutter som vil se på henne, er det noe ironisk at Amanda Seyfried stjeler showet - og det utkledd som en nerd med dårlig stil. Hun er ikke bare den eneste av skuespillerne i en stor rolle som gjør en skikkelig god jobb, hun presterer også på en merkelig måte å være mer sexy enn sin motspiller. For i motsetning til Fox får hun fram noe menneskelig i sin karakter. Rollefiguren til Fox, Jennifer, spiller omtrent bare på skuespillerens velkjente former, og resultatet er en ensformig, kjedelig karakter som rett og slett ikke vekker interesse.
Det er tross alt noen minneverdige øyeblikk her også. Å være vitne til Needy og kjæresten Chip (Johnny Simmons) sin debut i sengehalmen er for eksempel ganske festlig. Det er også noen gullkorn i replikkene, sporadisk fordelt gjennom et generelt bedritent manus. Guttene (og kanskje jentene?) vil også merke seg en rimelig, eh, sensuell scene med Fox og Seyfried. Men alt i alt bør du være helt tom for gode filmer i hylla for å gidde å ta fatt på denne.
Bildet
Det ser helt greit ut, men det er en del korn, og når en først skal spille på det visuelle så er jo ikke det helt ypperlig. Ellers er bildet helt gjennomsnittlig, med greie farger og svartnivå. Bildeformatet er 1.85:1.
Lyden
… er faktisk ganske bra, det er bra trykk når det tar av, og nyansert hele veien ellers. 5.1 DTS HD.
Bonus
En helt grei pakke, med blant annet slettede scener og gags. Det er riktignok en egen disk med en digital kopi, som du kan laste over på PC-en og iPod-en. Men du skal være ivrig for å se denne filmen mer enn én gang, og da vil jeg vel anbefale blu-ray-utgaven…