Utgivelsen: 
Skeleton Man (2004)
I Ed Wood’s ånd
Det første som slo meg etter å ha sett Skeleton Man, var at dette var en film Ed Wood verdig. Til opplysning var Ed Wood mannen som sto bak Plan 9 From Outer Space, filmen som hyppigst topper ”tidenes dårligste film” lister. Når det er sagt så var de aller fleste av Ed Wood’s filmer også ufrivillig morsomme, og her kommer sammenlikninga med Skeleton Man inn. Denne filmen har tidvis en del momenter en kan glede seg over dersom man liker filmer av Ed Wood’s kaliber. Hvis du ikke har sansen for slikt så styr unna denne produksjonen.
Filmen starter med en arkeolog som driver og pusser på noen gjenstander som kommer fra en indiansk grav. Mens han jobber med dette får han en telefon fra en samarbeidspartner som snakker om en forbannelse som hviler over gjenstandene, og vips så kommer en silkekappekledd indiansk skikkelse fallende gjennom taket og dreper arkeologen. Kona hans rømmer, etter å ha fått en øks i brystet, og er plutselig i en kjeller i et slags teknisk rom hvor hun møtet på noen arbeidere, som selvsagt er bevæpnet og klare til å hjelpe henne mot det indianske skjelettet i silkekappe.
Høres dette litt tynt ut? Det er det også, og filmen fortsetter i samme gata. Det viser seg etter hvert at denne indianske hevneren, som vi aldri helt får greie på hvorfor dukket opp, også dreper noen soldater. Dette fører til at et team bestående av diverse special operations tar opp jakten. Dette teamet må være et av de minst sannsynlige militære teamene som har vist seg på film noensinne. Karakterene er langt fra troverdige, men dette er det som gjør at filmen tidvis blir morsom. Handlingen hopper litt fram og tilbake, og filmen har et kontinuitetsproblem til tider. Dette er for så vidt fenomener som folk som har sett Ed Woods verker er kjente med, og deri ligger også en del av underholdningsverdien.
Dette er ment som en grøsser, noe den også er merket som på coveret på den norske utgivelsen. I Tyskland er filmen derimot klassifisert som en komedie, noe som gir et hint om hvor skummel filmen egentlig er. Den har faktisk en del litt morsomme, og tidvis blodige drapsscener, men de fleste av disse effektene ser ganske billige ut. Dette i tråd med resten av filmen.
Når en ser minidokumentaren som ligger som bonusmateriale på denne disken, så virker det som de som var med og lagde denne filmen var fullstendig inneforstått med at dette nok ikke ville være noe i nærheten av en Oscar-kandidat. Her er det ingen uttalelser i stil med de en ofte finner i slike featuretter om hvor bra og nyskapende denne filmen er, og hvordan mangelen på økonomi snarere var en fordel enn en ulempe for regissøren osv. Det snakkes også om at når en lager en film av denne typen, underforstått en lavbudsjettsfilm, så kan en ikke forvente all verden.
Det virker som de hadde en morsom innspilling, og det virker ikke som folk tar ting så seriøst, noe som vel må være en fordel i en slik situasjon. Det som er litt imponerende er at regissøren har fått med to såpass kjente navn som Casper Van Dien og Michael Rooker i denne filmen. Nå er riktignok ingen av de to noen store a-liste skuespillere, men begge har spilt i en del forholdsvis kjente filmer(Starship Troopers, Cliffhanger etc.), selv om begge stort sett har jobbet med mindre kjente produksjoner.
Teknisk
Lyd og bilde er det ikke noe å si på her. Bildet kunne kanskje vært en anelser klarere, men det er ikke det tekniske det skorter på, snarere manus, skuespillerprestasjoner osv.
Når det kommer til bonusmateriale, er det overraskende å finne en ganske interessant minidokumentar her. Dette av flere grunner. For det første bruker ikke denne typen filmer å ha noe ekstramateriale i det hele tatt, noe som nok kan skyldes økonomi. For det andre skiller featuretten litt seg fra andre featuretter undertegnede har sett, da det virker som filmen er laget litt på kødd. Ingen av de som blir intervjuet virker å ta filmen så seriøst som det folk ofte gjør. Dessuten virker det som de mest kjente skuespillerne her er med i kraft av at de kjenner folk involvert i filmproduksjonen, ikke på grunn av manus eller lønn. Michael Rooker virker dessuten mest opptatt av å snakke om seg selv enn om filmen.
Foruten minidokumentaen, er det en ok trailer for filmen her samt en del andre trailere for diverse kommende filmer. Ikke så mye å hoppe i taket over, men samtidig mer enn jeg hadde regnet med.