Star Trek - The Original Series: Season 1 (1966)

Er det noen vits i å kjøpe Star Trek i HD?

Lurer du på hva angle-knappen på Blu-rayfjernkontrollen er for noe? Star Trek i HD gir deg svaret på det.

Filmen:   Utgivelsen:

Fotogalleri

Se flere bilder

Jeg har tidligere skrevet omtale av selve serien her, og skal ikke si så mye om den. Men noen ord om den enorme suksessen Star Trek-konseptet har opplevd er nok på sin plass. Sesongen som jeg har hatt gleden av å ha gjensyn med på Blu-ray er fra 1966-67, og bærer preg av det. Skuespillet er litt stivt og teatralsk, kulissene ser veldig billige ut og kostymene likeså. Men som sist gang jeg så serien så blir jeg like overrasket over hvor gode historiene faktisk er, og hvor engasjerende dilemmaene som Kirk og gjengen havner opp i er. Dynamikken mellom de tre hovedpersonene Kirk, Spock og dr ”Bones” McCoy er akkurat like god som sist, og den gjennomgående humanistiske tankegangen er som i alle Star Trek-serier det sterkeste kortet. Tanken om en positiv fremtid for mennesket, der all sykdom, krig og elendighet er fjernet på planeten vår, og mennesket tilfredsstiller sin utforskertrang i universet.

Av virkelig minneverdige episoder er det nok Space Seed der vi møter skurken Khan for første gang, og den geniale City on the edge of forever som fremhever seg denne gangen også. Sistnevnte er mesterlig skrevet og en fryd å se om igjen.

Er det så noen grunn til å kjøpe denne hvis du har den gamle dvd-boksen? Jeg syns absolutt det. Ikke bare er bildekvaliteten verdt det, men man kan også velge mellom å se episodene med nye spesialeffekter og med nymikset lyd, noe som virkelig setter en ekstra spiss på det hele. Det er vel ikke å dytte under teppet at spesialeffektene i denne serien ikke var altfor imponerende. Serien gikk jo fortsatt på tv da 2001 - En romodyssé hadde premiere, en film som slo knockout på det meste innen genren når det gjaldt visuelle effekter. Men nå har man altså gått gjennom hver eneste episode og digitalt forbedret samtlige effekter av romskip, planeter, bakgrunner og en og annen laserstråle. Blasfemi! vil sikkert puristene rope, og de må bare rope, for man kan velge mellom nye og gamle effekter med angleknappen på fjernkontrollen, og man kan velge mellom original monolyd og den nye 7.1 DTS lyden med audioknappen. Alle blir fornøyde.

Man kan jo saktens spørre seg hva disse nye effektene egentlig tilfører, siden kulisser og kostymer ser så hjelpeløse ut. Men opplevelsen av serien ble litt annerledes med de nye scenene. Det hele ser ikke så billig ut, og det får et mer episk preg. Man har også valgt å spille inn temamusikken på nytt, noe som også krydrer opplevelsen til å bli enda litt mer interessant.

Men det er jo ikke å komme fra at seien er litt ufrivillig morsom til tider. Skuespillet til William Shatner er overdrevet og teatralsk, han gjør hva som helst for å vise seg i bar overkropp og kvinnene har så små miniskjørt at de nesten ikke er verdt å nevne.

Star Trek er en legendarisk serie, med millioner av dedikerte fans over hele verden, den var banebrytende på mange måter. Den viste oss at menneskene kanskje har en positiv fremtid, den hadde en sort kvinne i en av hovedrollene, som til og med kysset en hvit mann, det er ikke mulig for oss nordmenn å forstå hvilken kraft denne scenen hadde på millioner av undertrykkede svarte amerikanere. Sist men ikke minst så var serien i bunn og grunn om mennesker, og våre høyst menneskelige problemer og utfordringer.

Bildet
Remastringen til HD var en møysommelig prosess, der hvert eneste støvkorn og hver eneste ripe måtte fjernes fra filmrullen. Slikt tar tid, men da blir resultatet også deretter. Star Trek ser vanvittig bra ut i HD. Ikke med detaljnivået man ser på en helt ny produksjon, men likevel ekstremt imponerende med tanke på alderen. Svakhetene i kulissene og kostymene blir enda tydeligere i 1080p. Det er noe filmkorn å spore, og noen store ensfargede overflater kan både blafre og se ut som om de har en enorm myggsverm over seg, dette kunne ha blitt fjernet ved hjelp av støyreduksjonfiltre, men det ville gitt serien et blassere og mykere bilde. Her strides de lærde om hva som gir det beste resultatet, og når det gjelder akkurat denne utgivelsen så gjør det ikke noe om det er litt filmkorn i bildet.

Fargene er for øvrig vanvittig bra, noe de også var på dvd-utgivelsen. Det er mye farger på broen på Enterprise, og det bobler nesten over av rødt, gult og blått, både i uniformer og blinkende lamper.

Formatet er 1.33:1, eller 4:3 om du vil, som var seriens opprinnelige format da den gikk på tv. For øvrig det samme formatet som alle Star Trek-seriene hadde, med unntak av Enterprise.

Lyden
Her har man slått på stortrommen med et 7.1 DTS Master Audio HD spor som plasserer deg midt på broen av Enterprise med piping og blipping i alle kanaler, selv om nok mesteparten av dialogen og musikken er plassert i front. Den nye åpningssekvensen fyller hele rommet med lyden av Enterprise som flyr forbi. Imponerende og morsomt. Men som sagt kan man også velge det opprinnelige monosporet hvis man vil ha en mer autentisk lydopplevelse.

Bonus
Bonusmaterialet er enormt imponerende etter mitt syn. Det er spredt utover de syv diskene og gir deg nesten all informasjon du måtte ha bruk for. Det mest spesielle denne gangen er nok et innblikk i hvordan man restaurerte serien, både den rene ”støvsugings”prosessen, men også hvordan og hvorfor de laget de nye effektene. Men her er også visuelle og tekstbaserte kommentarspor, trailere til hver episode, intervjuer med William Shatner, Leonard Nimoy og mange, mange andre, i det hele tatt en meget komplett og spennende ekstrapakke.

Det er lett å le litt av denne gamle serien, den er som sagt til tider ufrivillig morsom, men den får likevel mine varmeste anbefalinger. Bildet flott pusset opp, og de nye effektene er vel verdt å få med seg. Mesteparten av ekstramaterialet har vi sett før i DVD format, men det er likevel såpass mye nytt at det tilfredsstiller en fan noen timer.

blog comments powered by Disqus

 


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Macy Gray - The Sellout (2010)

Macy Gray - The Sellout

Macy Gray innehar fortsatt en av de mest karakteristiske stemmene i popbransjen, men hennes evner innen låtskriving og produksjon er det verre med.

Sahg - Sahg III

Sahg beviser at alle gode ting er tre, og har her klart å lage en plate som er tidløs.

Antony and the Johnsons - Thank You For Your Love

Antony slik vi kjenner han. Men vil vi ikkje bli kjent med ein litt annan Antony nå?