Utgivelsen: 
Inside Man (2006)
Elegant, men noe uspennende thriller
Spike Lee, Amerikas svarte samvittighet, laget med denne filmen en litt uvanlig thriller, nesten helt fri for raseproblematikk.
Spike Lee har med sine “Spike Lee joints” laget mang en kommentar til forholdet mellom svart og hvit, men med Inside Man var han hyrt inn til å lage en tilsynelatende rett frem thriller om et bankran som utvikler seg til en anspent gisselsituasjon.
Clive Owen spiller sjefen over ranerne, vi aner at han vil noe annet enn å stjele penger, men vi får ikke vite hva det er før mot slutten.
Denzel Washington spiller gisseltakerforhandleren som sliter med å bli klok på hva det er Clive Owen egentlig vil.
Christopher Plummer spiller bankeieren som er svært bekymret for innholdet i en av bankboksene.
Jodie Foster spiller “fikseren” som Christopher Plummer sender inn i banken for å forsikre seg om at bankboksen forblir uåpnet.
Dette er i korte trekk hva filmen handler om, og alle intriger og karakterer har sitt utspring her. Denzel Washington sin type er til å begynne med en litt flåsete og tøysete karakter, vi har ikke noen stor tro på at denne mannen kan håndtere noe som helst. Han beviser at vi tar feil. Clive Owen spiller store deler av scenene sine bak en maske, men han klarer likevel å formidle mye gjennom stemmebruk og kroppsspråk. To dyktige menn i hovedrollene, der den ene leker katt og mus med den andre. Jodie Foster og Willem Defoe er rett og slett ikke nok med i filmen til å gjøre noe varig inntrykk.
Vi får raskt inntrykk av at noen i banken er med på ranet, og filmen er kryssklippet med scener fra selve ranet, og avhørene av folkene som var i banken som åpenbart er gjort etter at ranet er over. Problemet jeg som tilskuer sliter er at jeg ikke blir godt nok kjent med noen av folkene til å bry meg hvem av dem som var med på det. Det er litt for mange mennesker å bli kjent med, på litt for kort tid. Det burde ha vært fokusert på noen få, slik at det følelsesmessige engasjementet vårt hadde blitt sterkere. Dette blir bare forsterket når det mot slutten av filmen blir avslørt hvem ranerne var, og jeg ikke kjenner igjen mer enn halvparten av dem. Litt anonyme skuespillere i alt for små roller til å bli interessante.
Spike Lee klarer ikke helt å holde seg unna raseproblematikken og anklager denne gangen spillprodusenter for å være skyld i volden i samfunnet. Han må gjerne lage en film om hvordan svarte menn blir fremstilt som voldelige og aggressive i underholdningsøyemed, men det blir utrolig malplassert og unødvendig i Inside Man.
Filmen inneholder også noen alvorlige logiske brister, men man skal vel la tvilen komme dem til gode? Dette er jo tross alt fiksjon, men når det går på troverdigheten løs, burde både manusforfatter og regissør ha gått en ekstra runde for å tette noen gapende hull.
Når alt dette er sagt, så er Inside Man en utrolig elegant film. Er det noe Spike Lee virkelig kan så er det å få filmene sine til å se utrolig bra ut. Han kan nesten sammenlignes med Luc Besson når det gjelder å utnytte bildeflaten, kameravinkler, kamerabevegelser, skygger og lys osv. Her er det mange kreative og lekre visuelle løsninger som hever filmopplevelsen mange hakk oppover skalaen.
Til tross for at filmen har sine åpenbare mangler, og at fokuset er litt på sidelinjen av hva man skulle ønske, så er den lekker å se på og relativt underholdende. Intrigen blir intelligent fortalt ved hjelp av kryssklipping, selv om man ikke helt klarer å bry seg om hvem som gjorde hva. Filmen har sitt absolutte klimaks en god stund før slutten, og den store og fryktelige hemmeligheten i bankboksen til Christopher Plummer er absolutt ikke nok til å holde på spenningen ut filmen.
Egentlig var det Ron Howard som skulle regissere denne filmen, og det hadde vært spennende å se om han hadde fått noe mer ut av manuset enn det Spike Lee gjorde.
Bildet
Overføringen av filmen har selvsagt vært i 2.35:1 og i 1080p, og her skuffen den ikke. Som nevnt er Spike Lee en usedvanlig begavet visuell regissør og utgivelsen understreker dette. Imponerende bilder fra gatene i New York, med god dybde. Nærbilder av ansiktene avslører et høyt detaljnivå, og scener fra innsiden av banken viser oss et imponerende sortnivå i bildet. Noe støy i noen få utendørsscener, men dette er nok som Spike Lee hadde tenkt.
Lyden
Lydsporet er DTS HD Master Audio i 5.1 kanaler og det imponerer stort. Bare hør på musikken under fortekstene, med den deilige, dype og myke bassen. Miljølyder fra gatene i New York er perfekt balansert i alle kanaler, og dialogen er tydelig og kraftig. Lydsporet er rett og slett i referansekvalitet.
Bonus
Bonuspakken består av et kommentarspor med Spike Lee, slettede scener som faktisk går litt mer i dybden på de mange smårollene, en ok Making of …, og et møte mellom Denzel Washington og Spike Lee, der de diskuterer Inside Man, som faktisk er deres fjerde film sammen. Bra kvalitet på bakomfilmene, selv om møtet mellom Spike og Denzel nok var mest interessant for de to involverte.
Alt i alt et helt greit thrillerdrama, som det kunne vært mer nerve og spenning i. Den blir en blanding av Forhandleren, men uten den samme intensiteten, og The Usual Suspects, men uten like overraskende plotvrier. Inside Man 2 kommer i 2010, med samme gjengen både foran og bak kamera. Jeg holder ikke pusten mens jeg venter, men tror det kan bli et ok gjensyn med Denzel og Clive. Karakterene har potensial til å bli mye mer interessante enn de ble denne gangen.