Dr. T og kvinnene (2000)

Hva... hva var dette for noe?

Karakter:

Travis Sullivan (Richard Gere) arbeider som lege i den amerikanske byen Dallas. Hvilken type lege, sier du? Som gynekolog for byens sosietet har Dr. T, som han gjerne kalles, flere kvinnelige beundrere enn andre menn tør drømme om. På hjemmefronten står det dog ikke så bra til som det burde. Kona Kate (Farrah Fawcett) begynner plutselig å oppføre seg meget merkelig, og når det viser seg at hun går i barndommen fordi hun har blitt for mye elsket, blir hun midlertidig sendt til et psykiatrisk sykehus for rehabilitering. Samtidig kommer en ny kvinne inn i Dr. Ts liv, nemlig golfklubbens kvinnelige proff Bree (Helen Hunt). Når det i tillegg blir en del komplikasjoner rundt datterens forestående bryllup, er det duket for en turbulent tid for den ellers så stødige og selvsikre doktoren.

Handlingen i denne filmen er kort og godt forferdelig. Selve plottet er vagt nok, det er vanskelig å skjønne hvor regissøren vil ut av synopsisen, og man blir ikke akkurat klokere av å se filmen. Det skjer da for så vidt ting, men de små underhistoriene har ingen sammenheng og de har ingen overordnet handling å klamre seg til. Resultatet blir at man sitter som et stort spørsmålstegn når filmen er over. Hva var dette for noe? Skal dette være underholdning? For dette er langt ifra underholdende. Man kan likegodt filme en tilfeldig valgt person over en liten tidsperiode og kalle det en film, for dette virker like tilfeldig og er bare skrekkelig dårlig. På coveret står det dessuten "romantisk komedie". Vel, her kan ryktene om en komedie avskrives tvert. Det lille man har av indirekte, skjult humor er jaggu godt gjemt, og det er så tafatt at det blir bare dumt. Romantisk, da? Tja.. nå er filmen så lite gjennomtenkt at romantikken blir like lite troverdig som resten resten av filmen.

"Dr. T og kvinnene" har et stort spekter av kjente skuespillere. I tillegg til de allerede nevnte, kan filmen skilte med å ha Kate Hudson og Tara Reid på laget som Dr. Ts døtre, Laura Dern som søstra til Dr. Ts kone og ellers Liv Tyler og Shelley Long i mindre roller. Det er helt utrolig at så mange kapable skuespillere kan kjøre så grundig i grøfta i en og samme film. Det er som om begge lagene i en fotballkamp skulle tape, så ille er det. Filmen gir dog ikke grunnlag for imponerende rolletolkninger - den unnskyldningen skal de ha, for hva roller angår er ingen av disse særlig utdypet. Ikke engang Dr. T selv har noe særlig til personlighet vi enten kan sympatisere med eller mislike, og de er alle like grå som en overskyet høstdag. Skuespillerne gjør da ikke stort for å redde situasjonen, heller. Det virker som om de er fullt klar over at de spiller i en film uten mål og mening, og gjør jobben sin deretter.

Sett fra et teknisk perspektiv er heldigvis ikke "Dr. T og kvinnene" på DVD et like skralt produkt som filmen i seg selv. Bildet er av godkjent kvalitet i 2.35:1-format 16:9-optimalisert letterbox, og også lyden (som er i Dolby Digital 5.1) er akseptert. Verken bilde eller lyd tar noen sjanser, og blir derfor for ordinære og kjedelige. Her holdes alt med stramme tøyler innenfor B-filmenes regulære rammer. Intet nytt under solen, altså, og med sjelløs musikk på toppen av det hele blir også det tekniske en kjedelig affære.

Ekstramateriale har man da fått pakket inn på denne plata. En filmtrailer er jo det man vanligvis får, og det har vi også muligheten til å se her. Er man interessert i å vite om skuespillerne og hvilke filmer de har deltatt i tidligere, blir også disse behovene tilfredsstilt. Sist, men ikke minst har platen en Featurette (intervju med skuespillerne og slikt) og B-Roll Footage (en 6 minutter lang filmsnutt bak kamera under filmingen). Det platen kan levere av ekstramateriale er ikke skuffende, men likevel unødvendig, for hvem bryr seg om mer informasjon om en film som er så urovekkende slett som denne?

For "Dr. T og kvinnene" er, for å si det rett ut, en sjaber film. Skuespillet er direkte ille, og handlingen er så lite gjennomtenkt og usammenhengende at det er en skam å se på. Og hva slutten angår... uff og uff. Uten å røpe for mye, kan det likegodt nevnes at denne gir mindre mening enn man trodde var mulig, og man sitter igjen med langt flere spørsmål enn svar idet rulleteksten vises. Hvordan denne filmen ble så kjent som den ble er utenfor min fatteevne, for dette er kort og godt ikke verdt å se.

PS. Coverbildet er hentet fra sone 1-utgaven av filmen.

blog comments powered by Disqus

 


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Nick Moss - Privileged (2010)

Nick Moss - Privileged

Nick Moss fornyer seg selv som bluesrocker, til glede for enkelte, til sorg for meg.

Rusko - O.M.G.!

En sjanger som trenger litt kvalitative motpoler etter å ha funnet veien til godterireklamen på norske TV skjermer.

Attentat - Attentat Är Best

Attentat har alltid levert varene, og du verden det er godt å høre disse låtene på nytt.