Utgivelsen: 
Rowan Atkinson LIVE! (1992)
Rowan Atkinson LIVE!
Jeg var spent på denne tittelen, men det er altså det samme gamle sceneshowet som har vært ute i femten år. Heldigvis er det fine saker.
Det er vanskelig å ta for hardt i når det gjelder Rowan Atkinson. Han kan riktignok ikke spille tykke, joviale klovner, men ellers har han et register som er skremmende stort. Fra giftig ironiker til hjelpeløs fjomp, og det meste av det som måtte være imellom. Det som imponerer meg hver gang er likevel at denne språklige, artikulerte begavelsen, denne lingvistiske ekvilibristen med sine tusen nyanser i hver eneste personlighet han fremstiller, også er en av vår tids største slapstic-komikere.
Atkinson kan forvandle en hvilken som helst replikk til purt gull, og likevel trenger han ikke engang denne replikken for å være morsom.
Dette klassiske sceneshowet er hentet fra hans turnéer i 1986 og 1991, og i løpet av 55 minutter beviser han at alle påstandene mine ovenfor er korrekte. På topp blant de gode verbale sketsjene plasserer jeg den gale rektoren som med den største selvfølgelighet har slått i hjel en elev og nå kjefter på elevens far for sønnens manglende disiplin. ”Det ene øyeblikket løper han rundt, det neste ligger han helt stiv i dagevis..og begynner å lukte.”
Her er også mye mimikk-komikk, med kurset i Shakespeare-skuespill, den usynlige mannen som terroriserer medpassasjerer på t-banen og kurs i oppvarting av damer blant de beste. Aller best er likevel den navnløse mannen i kirken, senere mye mer kjent som Mr. Bean.
Den utakknemlige jobben som Atkinsons straight-man ivaretas utmerket av Angus Deayton, mangeårig venn og samarbeidspartner av Atkinson. Deayton gjør jobben forbilledlig, med finfin timing på alle sine replikker som selvsagt kun skal legge opp til Atkinsons geniale avleveringer.
Det eneste negative å si om dette showet, er at det har vært vist utallige ganger på fjernsyn, det har vært utgitt en rekke ganger på både DVD og VHS og i tillegg har revygrupper fra hele landet kannibalisert de velskrevne sketsjene. Like fullt bør en hver fan av god komedie ha denne i hylla.
Teknisk
Her er bare sorgen. Farger, kontraster, konturer er uklare og tåkete, som på en VHS som man har blitt tatt opp på om og om igjen.
Lyden er katastrofal, med brølende susing i bakgrunnen. Lykkeligvis kommer dialogen ganske klart gjennom, men det er slitsomt. Materialet krever muligens ikke high-def av noen art, likevel kunne kvaliteten i det minste vært anstendig.
Slik det er nå, virker det som en ren utbytting av Atkinsons mange fans. Til gjengjeld finnes DVD'en på mange billighyller rundt om i landet.
I tråd med kvaliteten for øvrig finnes det ikke noe ekstrastoff her.