Utgivelsen: 
Blikket (2005)
Skuffende resultat av potensielt eksplosiv politisk film.
Den norsk/marokkanske samproduksjonen Blikket lå an til å bli en av årets viktigste filmer. Dessverre skusles en god ide bort på uheldig valgt fortellerposisjon. Vi følger den 70 år gamleS berømte fotografen Albert Tueis (Jacques Zabor) som skal holde en fotoutstilling i Paris. Mens hans store bilder blir omhyggelig og presist plassert på galleriets vegger står Albert tydelig misfornøyd og ser på. Han har en lang karriere som pressefotograf bak seg og har tatt bilder i mange konfliktområder.
Albert føler allikevel at det er en stor del av hans egen, og samtidig Frankrikets, historie som mangler i utstillingen. Albert var fotograf i den franske hær i Marokko da han var 19 år, og bildene han tok der er aldri blitt publisert. Albert reiser til Marokko for å hente negativene som han har gjemt der.
Filmen er en reise både geografisk, mentalt, og i tid. Albert minnes tiden som soldat og vi får korte blikk tilbake til 1950 tallets Marokko. Disse korte tilbakeblikkene er nettopp det; korte. Filmen slipper intensiteten altfor lett og vi blir aldri riktig engasjert i verken karakterene eller historien. Hadde vi fått bli med inn i dramatikken, krigen, overgrepene og fikk føle maktesløsheten til den 19 år gamle Albert, ville filmen blitt mer engasjerende.
Vi kastes fram og tilbake mellom nåtid og 1950 tallet, og vi makter rett og slett ikke bry oss om det som utspiller seg. I denne roadmovie aktige filmen treffer Albert mannen Reda (Abdellah Didane) som driver en fotobutikk, og det blir naturlig nok en del prat om fotoapparater og annet utstyr. Regissør og manusforfatter Nour Eddine Lakhmari fletter inn en kjærlighetshistorie også mellom Reda og en lokal danserinne. Denne historien føles som en avsporing som er fullstendig unødvendig for historiens gang, og som tar ”Blikket” bort fra det som kunne gjort filmen viktig.
Frankrikets overgrep mot Marokkos sivilbefolkning sies å være temaet i filmen. Albert er tynget av samvittighetskvaler for det han opplevde under krigen og det faktum at han ikke grep inn mot overgrepene. Disse handlingene blir bare antydet, og det virker ikke som at hele Frankrike stilles til ansvar, men kun en liten forvirret soldattropp som tilsynelatende har gått seg bort. Filmopplevelsen begrenser seg dermed kun til pene bilder, og små smakebiter på dramatikk som dessverre aldri blir intense nok. Vaskeseddelen sier krigsfilm, men det vil jeg sterkt bestride.
Intensjonen med filmen er god. Regissør Lakhmari har sikkert hatt til hensikt å sette fokus på en lite kjent del av Frankrikets historie, samt virkningene av kolonitiden blant marrokansk befolkning selv i dag. Dessverre makter filmen ikke å komme skikkelig fram med sitt budskap.
Teknisk
DVD-utgivelsen av ”Blikket” er helt ok. Min anmelderkopi er beregnet på leiemarkedet, men jeg regner ikke med at kjøpefilmversjonen vil bli merkbart annerledes. Lyd og bilde er som forventet, ikke noe å utsette på her.
Som ekstramaterial får vi to kortfilmer av Nour Eddine Lakhmari og det setter vi pris på! En av kortfilmene hadde undertegnede sett før, på tv kanskje eller på en festival. Den heter ”Avisbudet” og er en rytmisk dialogløs liten historie på ca 5 min som er ganske fornøyelig. Den andre kortfilmen ble helt tydelig spilt inn samtidig som ”Blikket” i Marokko. Den heter ”Siste forestilling” og handler om en liten gutt som er bekymret for at pappa skal bli tatt av sjømonster når han er ute og fisker. En søt nok historie med fint foto, litt lang kanskje 19 min.
Regissør Nour Eddine Lakhmari er født i Marokko men har bodd i Norge i 20 år. Han har laget flere prisbelønte kortfilmer. På produksjonen av ”Blikket” som er hans debutlangfilm har han fått med seg proffe filmarbeidere fra både Norge og Marokko, med en norsk hovedprodusent.