So I Married An Axe Murderer (1993)
'One piper down. I repeat: one piper is down.'
"So I Married An Axe Murderer" er en totalt undervurdert komedie, en av de filmene som hadde fortjent høyere salgstall og større publikum, men som likevel aldri har nådd helt opp. Hvorfor ikke flere har denne blant sine favoritt-komedier er et lite mysterium, for So I Married... er en av svært få filmer som er like morsomme selv når man har sett dem flere ganger. Og så blir man i så godt humør av å se den!
Som man skjønner, har undertegnede i hvert fall et veldig godt forhold til denne produksjonen, og jeg har allerede sett den flere ganger før jeg forleden dag plutselig fikk en pre-release versjon av DVD-utgivelsen fra Egmont. Dermed var helgen reddet!
Charlie (Mike Myers) er en kar med beatpoet-ambisjoner og en smule ekteskaps-angst. Hver gang det begynner å gå bra med en dame, avslutter han forholdet på grunn av en eller annen fillesak. Men så møter han den vakre og mystiske Harriet. Hun jobber i slakterbutikk, bor sammen med sin temmelig sprø søster Rose (Amanda Plummer), og er ikke så villig til å snakke om fortiden, men i det store og det hele er hun drømmekvinnen. Men når Charlie får høre om den mystiske Mrs. X som visstnok har drept tre ektemenn på bryllupsnatten, og flere ting ved Harriet passer beskrivelsen, begynner han å bli redd for sin nye kjæreste...
Blandingen av komedie og mordmysterium er usedvanlig vellykket i denne filmen, og ved første gjennomsyn er handlingen skikkelig spennende. Ved senere gjensyn er det enda mer imponerende at filmen likevel fungerer helt utmerket UTEN spenningsmomentet, da personenes oppførsel får en helt annen betydning. Utrolig bra. Man lar seg rive med av flott skuespill, og samtidig ler man høyt av en masse artige personkarakteristikker og flotte situasjoner. Her lages det tørrvittige vrier på typiske date-opplevelser, forholdet mellom en politimann og hans sjef er vist på en helt utrolig måte som tar fullstendig livet av hele Dirty Harry-opplegget, og vi må nesten også nevne mannen som planker Rod Stewarts "Do You Think I'm Sexy" på leopard-mønstret sekkepipe! :-)
Av persongalleriet er spesielt faren til Charlie (også spilt av Myers) ved å merke seg, en meget sær og høylytt skotte, verdt et studium. Her er det udødelige meldinger på rekke og rad, servert med rå skotsk aksent. Storslagent. Nancy Travis som Harriet spiller også fenomenalt bra, som nevnt spesielt imponerende fordi skuespillet får en ny dimensjon når man kjenner sluttpoenget. Genialt.
Jeg tror ikke jeg skal si så mye mer om innholdet. Det beste ved filmen kommer i grunnen først fram når man har sett den flere ganger; da innser man nemlig at den holder seg utrolig godt, og er like oppløftende å se hver gang. En moderne klassiker, rett og slett.
Dessverre har ikke Columbia Tristar/Egmont bestemt seg for å gjøre noe særlig ære på filmen gjennom DVD-utgivelsen. Bildet er naturligvis 16:9-optimalisert (men litt blasst), og lyden er i Dolby Digital 5.1 og høres litt metallisk og ikke helt bra ut. Og der stopper utnyttelsen av DVD-formatet, for det er ikke mer å hente på denne skiven; null bonus. Trist. Jeg skulle gjerne hørt Myers si noen bevingede ord om filmen nå i ettertid. Den slappe DVD-utgivelsen gjør også at karakteren tikker ned ett hakk.
Det er alltid farlig å gi en film man liker FOR god omtale når man forsøker å "selge" den til venner og bekjente. Jeg tar likevel sjansen på at noen av dere som leser dette våger å ta meg på ordet og ta en kikk på denne lille perlen av en rolig komedie. En film jeg garantert kommer til å se om igjen mange ganger til.