
Gods and Generals (2003)
Amerikansk mesterskap i ansiktshår.
Aldri har så mange kandidater til amerikansk ansiktshårmesterskap stått side om side for å konkurrere om stas og ære. Ja, sånn ser det ihvertfall ut. Det er faktisk borgerkrigen i USA i 1862 som har blitt filmatisert, og det er ikke akkurat første gang. Dette er den første filmen av en planlagt trilogi som tar for seg slag etter slag i den amerikanske borgerkrigen, som er grunnlaget i USAs blodige historie. Og som en ’prequel’ til den mer kjente Gettysburg (fra 1993) har regissøren nok en gang påtatt seg ansvaret med å føre denne historien til å bli film.
USA er i krig med seg selv, og de store slagene ledes an av store ledere. Thomas ”Stonewall” Jackson (Stephen Lang) er en av disse lederne. Han er en fryktløs mann geleidet av sin kristne tro. På slagfeltet er ”Stonewall” iskald og en lederskikkelse som hever alle soldaters prestasjon, men han er en mann som drømmer om å bli ferdig med krigen og stifte familie med sin kone. Men krigen har alt for mange stygge sider, familier blir splittet, soldater faller og usikkerhet rår. Nasjonen er i ferd med å danne sitt grunnlag, men ikke uten at blod må flyte.
Hvor skal jeg begynne? Filmen er forsåvidt en bra historietolkning, men dette går ut over underholdningsverdien. Det blir alt for mye scener som starter med brigade, hvem som er øverstkommanderende og stedsnavn. Til tider blir det så mye å holde styr på at slutten på det tre og en halv time lange krigsdramaet virker å ligge alt for langt fremme. Vi blir også presentert for et ukjent antall personer som vi aldri helt lærer å kjenne. De eneste to man kan si man blir kjent med er ”Stonewall” som er hovedpersonen, spilt av Stephen Lang (Gettysburg, Tombstone og The I Inside) , og Joshua Lawrence Chamberlain, spilt av Jeff Daniels (Dum Dummere, Speed og Gettysburg). Selv om vi får en dyp tolkning av disse to er det dessverre alt for dårlig. Daniels gjør en OK rolle, mens Lang er kjedelig og lite engasjerende. Begge er lederskikkelser, men ingen av dem viser det på lerretet i hvert fall. En annen ting å legge merke til er Jeremy London (som knuste mange pikehjerter i 7th Heaven). Han spiller så lite troverdig at man kunne like så godt kuttet bort hele rollefiguren hans. Om filmen var dårlig nok fra før, drar London ned skuespillet ENDA et hakk.
Ved flere tilfeller tenkte jeg at de måtte ha vært utrolig flinke på den tiden, siden mange av soldatene på hver sin side av krigen har like uniformer. Og ironien lyser på seeren da ’landet i krig med selv’ begynner å skyte på sine egne. Det blir ganske irriterende at de eneste høydepunktene i filmen er å se etter andre ting enn handlingen i seg selv. En annen ting er at hele i filmen igjennom er bruken av ”høy hvisking”, siteringer, taler og stemningsmusikk helt opp i skyene overdrevent. Et par av karakterne høres ut som Forrest Gump, og det passer ikke inn i stort annet enn.. nettopp Forrest Gump.
For å summere opp filmens handling på et par setninger: Sist gang jeg ble så lite engasjert var da en jente jeg forelsket meg i sa at hun bare ville være venner. For de jentene som ikke vet hva det vil si... det er den mest kjedelige kommentaren en gutt kan høre.
Teknisk
Det tekniske ved filmen er det beste med filmen. En god del ekstramateriale som:
Introduction by Ted Turner – Innledning til filmen (3 min.), kommentarspor med diverse personer, to musikkvideoer, trailere og følgende liste med dokumentarer:
Journey To The Past – Bakomfilm med diverse intervjuer (18 min.)
The Authenticities of The Film – Intervju om kulisser og andre detaljer (8 min.)
The Life of Thomas “Stonewall” Jackson – Liten dokumentar (12 min.)
Visit Virginia – Turistinfo om Virginia (1 min.)
Alle disse er med på å skape et enda bedre historisk innsikt i filmen, og hele produksjonen rundt filmen blir klarere med disse innslagene. Dolby Digital 5.1 gjør sin fulle nytte og bildet i 2.40:1 anamorphic widescreen er et skue for øynene. Bildet er litt dårligere enn normalt med et ganske mørkt bilde hele filmen igjennom. Visuelt sett er det mye gjennomsnittlig med filmen. Lyden derimot er meget bra, man får en slags patrioistisk følelse for begge sider og man lever seg godt inn i hendelsene her.