Utgivelsen: 
Smoke (1995)
Paul Auster går til filmen, del 2
Det begynte som en julefortelling i New York Times, og endte opp som en film om humanisme i tjukkeste Brooklyn. Den kanskje mest kommersielt vellykkede filmen skrevet av Paul Auster.
Paul Auster ble oppringt av New York Times og spurt om han var interessert i å skrive en julefortelling som skulle publiseres første juledag. Litt skeptisk og tilbakeholden sa han ja, vel vitende om at dette kunne blir vanskelig. Men etter en stund med febrilsk kløing i hodet kikket han ned på sigarene som lå på skrivepulten. Dermed begynte han å tenke på mannen som solgte han sigarene. Da var han i gang. Han skrev en liten novelle som handlet om forfatteren Paul Benjamin som ble venner med tobakkselgeren Auggie, og hvordan Auggie fortalte han en julehistorie som avisen kunne trykke.
På andre enden av USA satt regissør Wayne Wang og leste New York Times, og nettopp Auggie Wrens julefortelling, og ble overbevist om at dette kunne bli en god spillefilm. Etter mye om og men, og fem år med manusskriving og forarbeid ble filmen Smoke premiereklar i 1995.
Filmen sentrerer rundt Auggies tobakksjappe i Brooklyn. Her møtes høy og lav, fattig og rik. Noen er bare innom, mens andre blir vi invitert inn i livet til. En av dem er forfatteren Paul. Han sliter med skrivesperre etter at konen hans ble drept da hun tilfeldigvis passerte forbi et bankran og en streifkule drepte henne. Han blir venner med den unge sorte gutten Rashid, som på sin side er på jakt etter sin egentlige far. Tobakkselgeren Auggie får uventet besøk av en tidligere flamme som påstår de har en datter sammen som nå bor i Brooklyn.
Som du sikkert forstår er det mange fortellinger som er flettet sammen, slik er det ofte med Paul Auster. Man sitter å lurer på om dette bare foregår oppi hodet til forfatteren. For som så ofte før er det en forfatter som inntar hovedrollen i Paul Austers univers. Er det forfatteren som skriver om det som skjer rundt han, eller er det omvendt?
Filmen inneholder naturlig nok mye røyk. Men man må ikke tro at dette er et kampopprop mot røykeloven. Handlingen er lagt til 1990, altså før New Yorks røykelov tredde i kraft (faktisk før Norge), og røykingen deres har i mange tilfeller en symbolsk verdi. Et felles punkt som helt ulike mennesker møtes rundt. Språk er naturlig nok sentralt i filmen, både Paul og Auggie er strålende historiefortellere. Er det de forteller sant, eller blåser de bare røyk? Just blowing smoke? Det er de små hendelsene som stort sett preger filmen. Dagligdagse samtaler man har med vennene sine. Tilfeldige møter med nye mennesker, noen hyggelige, andre ikke fullt så hyggelige. Det er en gjennomgående humanisme som preger filmen. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha sett ekte mennesker som har uttalt virkelige ord i den verdenen som jeg lever i. Det er ikke mange filmer som klarer det. Jeg har lyst å se den om igjen med en gang.
William Hurt har ofte på meg virket som en arrogant type, og han har spilt i en del middelmådige filmer. Men i Smoke er han helt suveren, både i fremførelsen av dialog og kroppsspråk. Harvey Keitel er alltid en nytelse å se på. Jeg tør å påstå at dette er deres beste film som skuespillere. Vi får også se en ung Harold Perrineau her, senere kjent fra blant annet tv-seriene Oz og Lost.
Om du noen gang skulle lete etter en definisjon på hva filmpoesi er, så skal du se Smoke. Kanskje spesielt sluttscenen. Først scenen der Auggie forteller Paul julefortellingen. Og så avsluttes det hele med en sort-hvitt filmversjon av fortellingen med “You are innocent when you dream” av Tom Waits på lydsporet. Gåsehud. Dette er filmkunst av ypperste klasse. Om en film kan være et dikt, så heter den i så fall Smoke.
Teknisk
Bildet er i 1.85:1 og lyden er i 5.1 Dolby Digital. Begge deler er mer enn godkjent.
Ekstramaterialet består av et meget godt kommentarspor av Paul Auster, Harvey Keitel og to av produsentene. Her får du hele historien om hvordan filmen ble til.
To slettede scener som absolutt burde ha vært med i filmen. To dokumentarer på til sammen en halv time, og teksten til Auggie Wrens Christmas Story.
En meget god pakke av en single-disk.
Filmen blir nokså feilaktig markedsført som en komedie, men dette blir en avsporing. Det er mange morsomme øyeblikk her, men dette er fremfor alt et menneskelig drama.
blog comments powered by Disqus