Utgivelsen: 
A Matter of Life and Death (1946)
Originalt britisk
Regissørparet Powell og Pressburger gir oss en film fra 1946 som holder seg bemerkelsesverdig godt, selv i 2010.
Fotogalleri
Andre verdenskrig går mot slutten når Peter Carters fly styrter. Gjennom radioen har han kontakt med June i et svært dramatisk øyeblikk. Peter har ingen fallskjerm og skjønner at enden er nær. Likevel velger han å hoppe i det som visstnok skal være den sikre døden.
Deretter begynner filmens originale vri. En av himmelens sendebud er kommet for å hente Peter, men klarer ikke å finne ham i den hersens engelske tåken. Ergo blir ikke Peter drept av hoppet sitt, men våkner på en strand i nærheten av June som han raskt skal bli forelsket i. Men i himmelen hersker det kaos. Regnskapet må gå opp, for det var meningen at Peter skulle komme, og dermed starter en herlig historie hvor den forelskede flygeren blir nødt til å argumentere for hvorfor han ikke lenger er klar for døden.
David Niven spiller 27 år gamle Peter selv om han egentlig er nesten ti år eldre, men det er også stort sett det eneste ankepunktet i forhold til karakteren hans. Samspillet mellom ham og Kim Hunter er overraskende solid til å være fra 1940-tallet. Selvsagt er det stivt og pyntelig, for ikke å snakke om overdramatisk til tider, men slik var det nå en gang på den tiden. Roger Livesey som spiller en lege i filmen har derimot en ganske så annen tilnærming til skuespill og er langt friskere og troverdig, noe som garantert beror på glimrende regi av Michael Powell og Emeric Pressburger.
Med tanke på at filmen er fra 1946 holder den seg svært godt. Faktisk er det få filmer som makter å eldes på samme måte. Skuespillet må ta en del av æren, men samtidig er fortellingen såpass original og kløktig at vi lar oss overraske også i 2010. Hvor herlig er det for eksempel ikke i den første scenen mellom Peter og sendebudet når han for alvor må argumentere logisk for hvorfor han dessverre ikke kan bli med til himmelen ennå, selv om han var klar bare få timer tidligere?
Utrolig nok promoteres utgivelsen med Richard Attenborough på rollelisten som om han skulle hatt en stor rolle. Dette kan avkreftes. Mannens eneste replikk er ”It’s heaven isn’t it?” Men hvilken rolle spiller det egentlig? De fire mest sentrale karakterene bidrar med egne dimensjoner slik at filmen som på amerikansk heter Stairway to Heaven befinner seg høyt på stigen over gode gamle klassikere. Powell og Pressburger befester samtidig sin posisjon som to utsøkte regissører.
Filmen var ment som en symptomatisk kommentar på datidens forhold mellom USA og Storbritannia, men ender opp som en ganske så god kjærlighetshistorie og en sjelden fulltreffer. Terningkastet vipper mot sekseren.
Teknisk
Nok en gang må filmens alder tas i betraktning. Filmen bruker en del effekter som for dagens standard ikke er av den høyeste kvalitet, og noen av dem bidrar også til et noe blasert og svevende bilde, men interesserer du deg for gamle filmer skal ikke dette spille noen som helst rolle. Selve utgivelsen er ikke skamfull på noen måter.
Lyden får du i stereo, noe som i og for seg er en positiv overraskelse i forhold til mono som pleier å være standarden på gamle klassikere.
Det finnes ikke noe ekstramateriale til denne utgivelsen.