Dave Grusin: West Side Story (1997)
'...somewhere, a place for us...'
I kategorien "plater som har stått lenge i hyllen" har vi funnet fram Dave Grusins versjon av "West Side Story". Denne gangen dreier det seg imidlertid ikke om en filmoppsetning av den kjente musicalen, men rett og slett om en jazz/storband-innspilling av musikken.
Den samme utgivelsen finnes i CD-format, og for de audiofile der ute er det et spesielt poeng at det er benyttet en spesiell innkodingsmetode kalt "N2K" som skal gi enda bedre dynamikk. Dette er gjort både på DVD- og CD-platen.
Videosporet på denne utgivelsen lar oss stort sett følge med studiomusikerne mens de spiller låtene under ledelse av Dave Grusin. Er man interessert i jazz og eller fusion finner man hauger av kjente navn fra GRP-gjengen på denne platen: Michael Brecker, Bill Evans, John Pattitucci, Lee Ritenour og Dave Weckl er navn som springer en i øynene fra coveret, og Grusin har også fått med seg Gloria Estefan og Jon Secada på vokal.
Teamet ser med andre ord bra ut, men det skorter ærlig talt litt på LIV i denne innspillingen. Grusin har arrangert hele saken for storband, et format undertegnede ikke har all verdens sans for, men uansett form må det være mer spennende varianter av denne musikken der ute. GRP-gjengen har en tendens til å LÅTE veldig bra - og det gjør de her også, men det blir for polert.
Det er ikke så lett å se hva denne innspillingen har å gjøre på DVD. Den eneste grunnen til å kjøpe akkurat denne tittelen må være at man ønsker surroundversjonen av Grusins arrangement. DVD-platen inneholder både en surroundmiks (Dolby Digital 5.1) og en PCM stereo 48kHz, 16 bit versjon av musikken, og man kan enkelt velge lydspor via fjernkontrollen. Det går også rimelig bra å betjene hele saken som en CD uten å måtte se på tv-bildet, bare man er sikker på at man har trykket "Stop" nok ganger til å være ute av menyene.
Som test- og referanseplate for surroundlyd har "West Side Story" en misjon (og det var faktisk derfor den ble innkjøpt). Lydmiksen i surround har et nokså fullstendig panoreringsfelt, med god instrumentseparasjon og masser av dynamikk og liv. Miksen er ved Grusin og Phil Ramone, og skulle dermed holde en høy standard for formatet. Når man så kan sammenligne direkte med en PCM stereoutgave av samme musikk ser man også endel av svakhetene ved Dolby Digital tydelig. Spesielt merkes det at oppløsningen i de øvre delene av frekvensområdet er dårligere, ren separasjon mellom instrumentene er dårligere (man TRENGER faktisk surroundfeltet for å kompensere!), og ting låter generelt mer EKTE i streit PCM.
Det følger med en syv minutter lang dokumentar om innspillingen, ellers er denne DVDen renset for bonusmateriale. Bildet i 4:3-format er ganske kornete og inneholder åpenbare MPEG-svakheter. Bør med andre ord spilles med tv-skjermen skrudd av... Platen er sonefri.
Åpenbart en skive for spesielt interesserte, og helt grei innen sin genre.
blog comments powered by Disqus