Det har gått 19 år siden forrige film, og trioen Lucas, Spielberg og Ford har mye å leve opp til. De klarer seg godt, tross alderen.
Til tross for skeptiske fans og lunkne kritikere så har Indi 4 gjort det meget bra både på kino og i salg. Gledelig for oss HiDef fans så har den også solgt bra på Blu-ray. Det er ikke bare bare å ta opp igjen tråden etter den fantastiske tredje filmen, der Sean Connery og Harrison Ford i storartet samspill blir avløst av den ene utrolige actionsekvensen etter den andre. Men jeg syns de har klart det rimelig bra, tross alderen.
Handlingen er denne gangen plassert midt i den kalde krigen. USA i sin mest paranoide periode, der de så kommunister i alle retninger, og gikk over lik for å beskytte sine kapitalistiske interesser. Indy er blitt litt grå i kantene, men han er likevel en spreking som kan håndtere seg gjennom en krise. Men FBIs kritiske øyne blir for mye for Indy, han mister jobben ved universitetet, siden han i filmens åpning ble tvunget til å hjelpe de russiske skurkene.
De kommunistiske slemmingene blir ledet av Dr. Irina Spalko (Kate Blancett), de er på utkikk etter en mystisk krystallhodeskalle som visstnok skal inneholde enorme krefter, og trenger Indys hjelp. Han på sin side er mer opptatt av å hjelpe vennen sin Oxley (John Hurt) som holdes fanget av russerne. Med seg på laget har Indy unggutten Mutt (Shia LeBoeuf), en opprørsk femtitallsfrisyre med motorsykkel og Marlon Brando-holdning. Sammen må de finne Oxley og moren til Mutt, Marion, som vi husker fra den første filmen.
Det hele ender i Amazonasjungelen, der våre venner finner eieren av krystallhodeskallen. Mutt finner ut hvem faren hans er, og det hele ender selvsagt svært så lykkelig.
Jeg anser meg som en stor fan av de tre gamle filmene, og var selv skeptisk og lunken da jeg gikk for å se filmen på kino. Jeg var litt skuffet etter visning, kanskje mest skuffet fordi vanlig 35 millimeter film på kino ikke er det helt store lenger, men også litt skuffet over selve filmen. Den klart svakeste av de fire Indiana Jones filmene. Etter gjensynet med eventyret på Blu-ray er jeg mer fornøyd. Filmen har sine svakheter. Forholdet mellom Indy og Marion er langt fra så morsomt og snertent som i første filmen. Effektene er litt opp og ned, noen ganger er kombinasjonen effekter og stunt helt strålende, mens andre ganger (maursekvensen) er de direkte dårlige. Men effektene er ikke perfekte i de gamle filmene heller, det er bare det at man forventer mer av dagens filmer.
Ikke engang trekløveret Ray Winstone, Shia LeBoeuf og John Hurt klarer å fylle tomrommet etter Sean Connery. Som dessverre har gått inn i pensjonistenes rekker.
Likevel ble jeg godt underholdt. Skurkene er dumme og onde, akkurat slik de skal være i en Indiana Jones-film. Denne gangen er de slemme russere og ikke nazister, men de ser helt like ut som før.
Indiana Jones 1-3 får terningkast 6. (Ja, også nr 2, selv om mange ikke liker den.)
Indiana Jones 4 får terningkast 5. Den er den svakeste i serien, men fremdeles milevis foran alle de dårlige etterligningene. Om man kommer over dem, så er faktisk ikke tv-seriene om Indiana Jones som ung så ille heller.
Lucas og Co er åpne for flere filmer, og jeg ser ikke bort fra at Harrison Ford kanskje blir byttet ut med yngre blod i fremtiden. Uansett så kan dette være noe å se frem til. Nå må Paramount bare få ut fingeren å gi ut de gamle filmene på Blu-ray.
Bildet
De tre forrige Indyfilmene ble fotografert av Douglas Slocombe, mens i denne fjerde installasjonen er det Spielbergs “nye” yndling, Janusz Kaminski, som har overtatt, som han har gjort på alle Spielbergs filmer siden Schindlers liste. Og dette skifte av fotograf merkes. Den visuelle stilen i filmen er slående. Fargene er nesten litt overmettet, og lys blir ofte glorete og overdrevne. Det samme med belyste gjenstander og ansikt. Men dette er slik filmen er tenkt, og ingenting man kan klandre utgivelsen for. For den er nemlig perfekt. Filmen er selvsagt overført til Blu-ray i 1080p og i originalformatet 2.35:1. Detaljnivået er fantastisk. Se bare på interiøret i Indys leilighet, eller nærbilder av de grå skjeggstubbene hans. Sortnivået i de mørke gravkammerne er svart som en måneløs natt, og alle omgivelser ser utrolig lekre ut. Det eneste som trekker ned er de av og til haltende spesialeffektene. Men som sagt, dette er ikke utgivelsen sin feil.
Lyden
Lydsporet er gjengitt i 5.1 Dolby Digital True-HD og låter slik det skal. Lydmiksen i selve filmen er rimelig nøktern, og ikke så overveldende som eventyrfilmer ofte kan være. Balansen mellom musikk, lydeffekter og dialog er god, ingen grunn til å justere på noen ting. Og når det trengs så pumper bassen i bunn i akkurat passelig mengde.
Bonus
Dette er en dobbeldisk, med dokumentarfilmer spredd utover begge diskene. Den meste interessante er nok The Return of a legend på disk 1, der man funderer over det å lage en fjerde film. Ellers er det massevis av stoff på disk 2 også, kanskje spesielt den 80 minutter lange videodagboken vil være av interesse for fans av filmen. Her følger vi hele innspillingen, med masse innspill og kommentarer fra mange av de involverte. Ellers går man i dybden på spesialeffektene, sminken, kulisser, kostymer osv. Det man forventer av en skikkelig bonusdisk.
Avslutningsvis vil jeg bare si at det er vanskelig å følge opp en filmserie som Indiana Jones. Omtrent som å lage Gudfaren 3, vil jeg tro. Men det blir litt urettferdig å hele tiden sammenligne den med filmer laget for nesten tjue år siden. Indiana Jones 4 står godt på egne ben, og er en meget underholdende film, en leken hyllest til 50-tallets eventyrfilmer, og en suveren vinner i genren i 2008.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
