1408 (2007)

Mer ondskap

Mikael Håfström har emigrert til Hollywood og byr på mer ondskap. Med seg på lasset har han bautaene John Cusack og Samuel L. Jackson.

Av Kai Arne JohansenKarakter:

Del på Facebook29.11.07

Mike Enslin (Cusack) skaffer sitt levebrød ved å reise rundt og skrive om hoteller som tilsynelatende skal være hjemsøkt av overnaturligheter. Han har aldri sett et spøkelse og tror ikke på dem heller. Hans kombinasjon av fryktløshet og forfattertalent gjør ham til en kioskpopulær skribent, ikke ulikt Stephen King, hvis novelle denne filmen tar utgangspunkt i. En dag mottar han et postkort som sier at han ikke må sjekke inn på rom 1408 på Dolphins i New York. Dette er selvsagt en utfordring han ikke kan motstå.

Bak denne filmen finner vi en svensk regissør, Mikael Håfström. I 2003 lagde han et praktverk av en film i Ondskapen, basert på Jan Guillous liv. Denne gangen har han forflyttet seg til filmens mekka for å ryste verden med mer ondskap. Hotellgrøss har vist seg å være en suksessformel, se bare på The Shining og Fritt vilt, så regissørens talent og valg av film burde kunne by på overraskelser.

John Cusack fungerer godt i rollen som Enslin. Han er pålitelig og akkurat passe tøff i trynet. Rent bortsett fra dette er han også nokså sårbar. Etter hvert som filmen gjør sine grep får vi nemlig innsyn i deler av protagonistens fortid, en fortid som skal vise seg å utspille et helt scenario av mareritt.

De verste marerittene er de som sitter dypt inni hjerterota; de man ikke klarer, eller ønsker å fortrenge. Eller de man gjerne på bevissthetens overflate ønsker å fortrenge, men som viser seg å ha sin tilhørighet i det indre. Enslin sliter under slike psykiske forhold, noe som også er filmens største styrke.

Det skjer mye i 1408, men samtidig skjer det for lite. Det pøses på med effekter som er ment å skremme den gjengse kinogjenger; svettende håndflater og gåsehud er ikke til å komme unna i enkeltsekvenser. Likevel er fortellingen like tynn som polarisen. Enslin sjekker inn på det fryktede hotellrommet, og dermed er rammen satt. Det er nemlig begrenset hvor lenge spenningen kan føres frem i et enslig hotellrom.

Dessverre overrasker ikke 1408 på noen områder. Denne tidvis klaustrofobiske grøsseren er på mange måter svært forutsigbar der den kaster seg av gårde med referanser til Dantes guddommelige komedie og et hotellrom hvor ingen makter å være mer enn en time. Dante finner sin vei ut av avgrunnen, men det er ikke alltid like spennende å se om Mike Enslin klarer det.

For fans av Stephen King tror jeg 1408 vil falle i smak. For oss som ikke uten videre dyrker den suksessfulle forfatteren tror jeg likevel at filmkvelden ikke vil la seg ødelegge av denne filmen. Litt skummel, litt menneskelig, lett fortrengelig; stikkord som tilsier at dette kan fungere, uten at vi blir vitner til en ny klassiker av Håfström.