Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
The Aviator (2004)
Nesten en klassiker
Scorsese og DiCaprio når langt, men ikke langt nok i denne storstilte, episke filmen om den myteomspunne forretningsmannen Howard Hughes.
Fotogalleri
Howard Hughes (Leonardo DiCaprio) var en ung arving fra Texas med stor kjærlighet til filmindustrien, til flyvning og til vakre kvinner. Hughes selv gjorde lynraske og dristige forretninger, hans naturlige sans for teknikk gjorde ham til like mye en skapende ressurs for sine firmaer som en finansiell og hans mannsmot ga seg utslag i både vanvittige testflyvninger og en hang til Hollywoods vakreste kvinner. Imidlertid slet han med betydelige nevroser, helt på kanten til psykose.
Scorsese og forfatter John Logan har ikke forsøkt å lage en ren biografisk film, men i stedet grep de tak i en viktig bit av mannens liv og søker å få en forståelse på hva som skjedde med Hughes. Det er allmennkunne at Hughes endte som et vrak av en mann, han sperret seg inne på et hotell, drev business gjennom mellommenn, lot seg beskytte av et team mormonere (han var ikke religiøs, men mente at de var særskilt pålitelige), lot neglene gro og bare formuen hans vokste fortere enn vrangforestillingene og de fikse ideene.
Filmen er forrykende dyktig laget, men innholdet bare delvis vellykket. Det kan hende at skadene da han styrtet et av testflyene endret sinnet hans og ikke bare kroppen. Det kan hende at psykisk press fikk ham til å miste kontrollen over tvangshandlingene hans. Det er ikke annet enn velfunderte spekulasjoner, men det er gjerne det en god historie består av.
På vesentlige punkter mener jeg at filmen bommer. I sine forsøk på å gjøre Hughes til et menneske ender Scorsese opp med å stakkarsliggjøre ham. For eksempel starter The Aviator med den ufattelig kostbare produksjonen av Hell’s Angels, en flyfilm og en pasifistisk kritikk av krig. Scorsese nevner ikke at filmen gikk med massivt overskudd. I det hele tatt er det lite om hvordan Hughes tjente millionenene sine, mye om hvordan han tapte deler av dem. Hughes’ fadeser og vanskeligheter med kvinner er vesentlig i filmen. Men det bare så vidt antydes at han var en populær kar, selv etter bruddene var det få eller ingen av hans kvinner som sa noe negativt om ham, oppsiktvekkende i seg selv.
Scorsese har ikke diktet vekk Hughes suksesser og styrker, han har bare valgt å legge minimal vekt på dem, noe som skaper en ubalanse i filmen. Historien om Howard Hughes kan sees på som historien om en mann som kjempet mot sitt betydelige psykiske handikap hele livet, noen ganger vant han, noen ganger bukket han under. The Aviator får Howard Hughes til å virke som en taper og en sjukling, og filmens to store triumfer mangler helt dramaturgisk pay-off.
Leonardo DiCaprio skal ikke ha noe av skylden for svakhetene og det meste av æren for styrkene; han er briljant i hver eneste scene, og kombinert med en råflott produksjon og mange dyktige birolleinnehavere, er det han som holder filmen sammen.
Bildet
Scorsese fikk det for seg at han skulle eksperimentere med farger, som fra begrensede technicolor-palletter fra filmens ulike tidsperioder. Bortsett fra at det var en tullete idé, blir det også vanskelig å bedømme kvaliteten på blu-ray-utgaven. Det er iallfall problemfritt og bedre enn filmen var på DVD.
Lyden
God og kraftig, med fin oppløsning i DTS. Kanskje ikke imponerende, men standarden holdes.
Bonus
Det virker helt umulig at en femdobbel Oscar-vinner fra en stjerneregissør og med stjerneskuespillere ikke skal ha avstedkommet en eneste liten bakomfilm som kunne inkluderes på en kostbar blu-ray. Men det er altså ikke umulig, her er det ingenting.
blog comments powered by Disqus