Hidden Agenda (1998)
Forutsigbart
"En intens thriller der intriger og mord kulminerer i en nervepirrende finale". Dette sitatet er hentet fra vaskeseddelen til "Hidden Agenda" og sjelden har vi vært utsatt for mer villedende reklame.
Kort fortalt handler filmen om David McLean (Kevin Dillon) som ankommer Berlin for å treffe sin bror. Straks oppdager han at broren er borte, anslagsvis er han myrdet av ukjente gjerningsmenn. Mens politibetjent Ulrich Steiner (Christopher Plummer) etterforsker hendelsen og gjør et helhjertet forsøk på å finne ut av drapet, setter David i gang sin egen etterforskning. Raskt snubler han amatørmessig borti den vakre Monika Engelmann, som er en bekjent av hans avdøde bror. Hun er på jakt etter en bestemt diskett med -- surprise, surprise -- et uhyre viktig innhold.
Etter sånn ca. et kvarter faller filmen fullstendig til jorden, og den blir plagsomt forutsigbar. Regissør Iain Paterson serverer oss en rekke voldelige menn i frakk eller skinnjakke som jakter på vår helt med kniver, pistoler og det som verre er. Litt tortur à la "A clockwork orange" er det også plass til.
Dette er et elendig forsøk på å lage en "spionthriller", men filmen havarerer fordi den bare har en eneste talentfull person på laget. Dessverre er Christopher Plummer på toppen av det hele langt fra toppform, der han breker i vei på et elendig engelsk/tysk. Mannen er for øvrig evig og alltid knyttet til rollen som kaptein von Trapp i The Sound of Music fra 1965. I tillegg til dette har Plummer ifølge IMDb hatt mer enn 110 film- og tv-roller de siste 40 årene.
Hovedrolleinnehaver Kevin Dillon har en eneste godkjent film på sitt rulleblad, nemlig Platoon (1986) -- men det var også en av hans aller første filmroller. Storebror Matt har litt mer talent å vise til.
Denne produksjonen er laget for fjernsyn, derfor kommer den også i fullskjerm. Bildet bærer preg av å være tredjeklasses, dette er på langt nær noe prestisjeprosjekt for distributør SF Norge. Lyden er i Dolby surround, i likhet med alle produksjoner fra for eksempel vårt hjemlige NRK. Til forskjell fra NRK har folkene bak lydmiksen på denne utgivelsen null peiling på hva de driver med. De samme effektene kommer i alle kanaler, og det hele låter skrekkelig.
Det eneste du får i tillegg til filmen er en trailer og noen biografier.
Vår konklusjon er at det finnes langt flere spennende leietitler å bruke en femtilapp på en hyggelig videokveld. Hvis du velger å anskaffe denne til samlingen din må du i beste fall ha et sykelig forhold til dårlige spionfilmer.