The Presidio (1988)

Noen kriger tar aldri slutt

Av LH, PHBKarakter:

Del på Facebook24.05.01

"Presidio" er kategorisert som actionfilm på coveret, men etter vår mening blir det mer korrekt å kalle den en typisk krimfilm med enkelte actionscener. Det er ikke mange overraskelser underveis, man får de ventede ingrediensene (inkludert kjærlighetshistorien, sur gammel gubbe vs. ung etterforsker, Vietnam-buddies og Amerika-forherligelse), og det hele klokkes inn på de standard halvannen timene.

Det hele starter når en ung kvinnelig MP snubler over innbruddstyver på militærbasen Presidio i San Francisco. Hun blir drept, og dermed blir det sivile politiet koblet inn i saken. Politietterforskeren heter Jay Austin (Mark Harmon) - en tidligere MP på Presidio, mens hans militære motpart også er hans tidligere sjef, oberstløytnand Caldwell (Sean Connery). De to kommer ikke særlig godt overens etter en episode som førte til at Austin sluttet i militæret. Nå blir forholdet også enda mer anstrengt når Austin faller for Caldwells vakre datter (Meg Ryan). De to blir likevel nødt til å samarbeide, og avdekker etterhvert omfattende lyssky aktiviteter der flere viktige personer er involvert.

Undertegnede var enige underveis i filmen om at denne historien neppe hadde vært spesielt severdig uten gode skuespillere. Manuset virker som om det er klipt sammen fra en rekke tidligere krim- og actionfilmer, og dette gjør at spenningsfølelsen mangler. Endel scener virker også keitete og kunstige i sammenhengen, og eksisterer kun for utfylling av mindre viktige subplot (og spilletiden). På en måte havner man mellom to stoler her, da karakter- og historieutviklingen blir for snau til å være interessant, og for fyldig til å passe i en action/spenningsfilm.

På den positive siden har vi solide skuespillere, anført av Connery - som gjør en grei rolle som seg selv, og ikke minst Mark Harmon som fungerer bra som den ambisiøse politimannen. Det er imidlertid irriterende at karakterene er nokså stereotype. Meg Ryan klarer seg som vanlig på en meget sjarmerende måte.

Som vanlig i filmer lagt til San Francisco er det satt av plass til obligatorisk, gnistsprutende biljakt, og dette - i likhet med de øvrige actionsekvensene - funker bra.

Paramounts DVD-utgivelse i sone 2 holder ikke følge med filmen, og trekker faktisk inntrykket ned en karakter. Dette er en av de tidlige DVD-produksjonene, med bilde i 4:3 letterbox-format som er fullt av MPEG-svakheter. Tidvis får man følelsen av å se et bilde gjenom et lag bølgende vann, så ille er det! Dette bidrar til sjøsyke hos seerne og ødelegger filmopplevelsen. Lydsporet er i Dolby Digital 5.1, er tidvis ute av synkronisering med bildet, og er litt overstyrt i dialogen. Surroundaktiviteten er minimal. Bonusmaterialet består kun av en trailer; som vanlig på disse første utgivelsene. Nokså traurige saker, med andre ord.

"Presidio" ender opp som en streit film på en dårlig plate. En mer forseggjort DVD-utgivelse kunne gjort filmen til et interessant samlerobjekt for Ryan- eller Connery-fansen, men med en kvalitet som denne bør DVDen heller leies enn eies.