Barry Lyndon (1975)
Ikke den mest kjente av Kubrick, MEN...
Stanley Kubrick har tatt store sjanser med flere av filmene han har regissert, men på denne måten har han i høyeste grad også klart å utmerke seg. "Barry Lyndon" var en nokså stor sjanse å ta. Den kostet store penger å lage, og filmer med dette temaet har heller aldri, så vidt meg bekjent, vært blant de mest aktuelle.
Filmen er basert på William Makepeace Thackerays novelle, og fokuserer på hvordan Redmond Barry, en fattig ung mann fra Irland, klarer å komme seg høyt opp blant den engelske adelen. Handlingen finner sted i det 18. århundre. Redmond er forelsket i sin niese, men hun liker å flørte med enhver mann, vel vitende om at Redmond lett blir sjalu. Hun forelsker seg i en engelsk kaptein i hæren, som kan tilføre deres familie mye velstand og status. Under en middag kunngjør de deres forlovelse, og Redmond blir helt fra seg av sjalusi. Han utfordrer til pistolduell - og duell blir det. Etter at begge skuddene har blitt løsnet er det kapteinen som segner om. Redmonds familie finner det best at han tilbringer en tid utenbys, til ting har roet seg, og Redmond setter kurs mot Dublin. Uheldigvis blir han utsatt for ran på veien, og uten penger, hest eller noe annet av verdi, bestemmer han seg for å la seg verve i hæren. Vervingen er den hendelsen som får størst konsekvens for resten av hans liv, og hvordan han havnet blant den engelske adelen. Historien er lang og innholdsrik, og å skildre selv halvparten kan nok bli for mye for en anmeldelse, så vi nøyer oss med dette.
Grunnen til at filmen varer i over tre timer, er at det brukes mye tid på hver enkelt scene. Ingenting er tatt vekk bare for å gjøre filmen mer tilgjengelig for publikum. Dette er faktisk en av de mest "utilgjengelige" filmene jeg har sett :-) Men den er bare SÅ velregissert. Dette er virkelig filmkunst på høyeste plan. Filmen er helt gjennomsyret av de trekkene som kjennetegner Kubricks regi. Du vil aldri bevitne noe "ulogisk" i en Kubrick-film. Det er svært behagelig å slippe disse "fornærmelsene", som man i de aller fleste tilfeller - særlig i actionfilmer - dessverre bare må godta.
Den pompøse og høytidelig tonen kjennetegner dialogene, og stort sett også all interaksjon mellom mennesker. Det virker som om skuespillet i stor grad blir styrt av Kubrick. Det er en viss karakteristikk i blant annet språkbruken og talemåten som lett kan forbindes med andre Kubrick-filmer. Det er ingen spesielt store navn å se på rollelisten, men alle gjør allikevel en formidabel innsats. Enkelte av skuespillerne har også medvirket i "The Shining" og "A Clockwork Orange".
Dette er en av Kubricks filmer som har fått et litt merkelig bildeformat. Det er en mellomting mellom 1,85:1 (16:9 fullskjerm) og vanlig 4:3. Altså bare en liten anelse av letterbox - 2-3 cm under og over. Det anbefales å se filmen i 4:3-modus selv om du har widescreen-tv. Bildekvaliteten er mye bedre enn mange andre filmer av helt ny dato. Hvordan dette er mulig er jeg ikke helt sikker på, men det vil nok være flere ting som innvirker på resultatet. (Filmen er fra den remastrede utgaven av Kubrick-boksen.) Oppløsningen er god, skarpheten er høy og det er ingen komprimeringsartefakter å se. Fargene kan framstå som litt bleke og kontrasten litt lav, men siden det er snakk om så lite kan dette lett kompenseres for med tv'en. Lyden er kanskje ikke det aller beste ved utgivelsen, men vi snakker heller ikke om et lydbilde som krever f.eks. surround. Den virker litt gammel og spinkel - for å si det rett ut. Det er mangelen på høy diskant og dyp bass som gjør at lyden virker noe redusert, og kanskje også oppløsningen til en viss grad. Men dette er mest småpirk - alt i alt holder den mål. Av bonusmateriale finner vi kun traileren og en oppramsing av priser og nominasjoner filmen har fått.
Kubrick brukte kun naturlig lys i scenene, også innendørs. Det måtte utvikles helt nye linser og annet kamerautstyr for dette formålet. Dette sier litt om hvor grundig Kubrick var. Han hadde helt klare ideer om hvordan alt skulle være, og slik måtte det bli - koste hva det koste ville. For å se det geniale i dette filmkunstverket må du ha en sterk interesse for film. Selv om filmen er litt av en genistrek ble den aldri spesielt populær hos publikum, men hvordan man ikke kan bli fascinert av historien som fortelles, er helt uforståelig for meg. For ikke å snakke om den perfekte regien. Man skal jo være forsiktig med å bruke ordet "perfekt" om film, men i dette tilfellet synes jeg at jeg har full berettigelse.
Det er flere grunner til at det likevel ikke blir toppscore; det beror litt på smak, og litt på utgivelsens tekniske aspekter. Men "Barry Lyndon" er i alle fall en film som gjør inntrykk. Med over tre timers spilletid er den ikke noe for en rastløs sjel, men hvis du vet å verdsette kompromissløst filmhåndtverk har du virkelig noe stort å se fram til. Vi kan avslutningsvis nevne at filmen i 1975 vant fire Oscar, blant annet for beste scenografi og beste foto.