Runaway Bride (1999)
Brudekjole og Nike Air.
Undertegnede hadde IKKE trodd det var mulig at en film med Julia Roberts på rollelisten kunne være noe annet enn et irriterende makkverk, og med Richard Gere som motspiller er det grunn til ytterligere skepsis. Men det må herved innrømmes at Runaway Bride med dette "super-romantiske" paret faktisk når relativt høyt i sin - litt håpløse - genre. Når genren heter romantisk komedie, og filmen i tillegg er mainstream amerikansk, er effektivt tidsfordriv det beste man kan håpe å få ut av det - og det får man her. Runaway Bride har et moderne uttrykk, og den er både morsommere og mindre påtrengende romantisk enn de fleste i sitt slag. Roberts og Gere har spilt mot hverandre før, nemlig i Pretty Woman - da også under samme regissør som denne gangen: Garry Marshall.
Roberts spiller Maggie Carpenter, som friserer innbyggernes hår i den lille byen Hale i Maryland, der hun bor, men det er ikke frisørkunstene sine hun er mest kjent for. Dama er beryktet for å flykte fra brudgommen ved alteret. Dette har skjedd tre ganger tidligere, og i byen verserer det vitser om "den flyktende bruden". Nå står imidlertid et nytt forsøk for døren, og det er ikke bare lett å være den potensielt kommende ektemann Bob (Cristopher Melony) når hele byen tipper oddsen og vedder penger på Maggies eventuelle neste flukt fra "I do"-situasjonen. Men Bob tar det for så vidt sporty. Sammen med Maggie driver han frenetisk visuell terapi - trening i å se for seg bryllupssituasjonen, slik at den ikke skal virke så skremmende når den inntreffer.
I mellomtiden kommer Ike Graham (Gere) på banen, og blir Maggies tilleggsproblem. Ike er journalist i USA Today, og med et lettvint forhold til kildenes troverdighet har han dermed kommet til å avsløre og fornærme Maggie i en avisspalte - hvor hun blir identifisert og forhåndsdømt som den svikefulle bruden i Maryland. Ike får sparken som følge av fadesen, men finner ut at om han kan bevise at teorien hans allikevel holder stikk (altså at Maggie vil få kalde føtter nok en gang), vil han både få rett og jobben tilbake. Derfor vender han nesen mot Hale, og innynder seg hos Maggies familie og venner for å finne alle snuskete detaljer om henne, mens han håper på en ny flukt.
Spenningsintensjonen i filmen ligger tydelig uttalt, og dreier seg om to spørsmål: Vil Maggie snu ved alteret denne gangen også? Og vil Ike våge å involvere seg i Maggie, som spiller på sitt nusselige utseende og har vanskeligheter med å bygge et seriøst forhold? Nå er Runaway Bride så full av usannsynlige personligheter og lettvinte løsninger, at det faktisk oppleves ganske likegyldig hva som skjer. Det er humoren tillagt birollene som er den reelle drivkraften. Her gjør Paul Dooley, Rita Wilson, John Cusack og Hector Elizondo flotte prestasjoner, og redder tildels filmen.
En meget god teknisk DVD-utgivelse hjelper til å heve totalinntrykket av Runaway Bride. Dette er en 16:9 letterbox-utgave (i formatet 2.35:1) fra Sandrew Metronome, med et bilde som er i toppsjiktet blant DVD-filmer. Uttrykket er glassklart, og har farger med et varmt og behagelig skjær, spesielt på eksteriørscenene. Det er ingen forstyrrelser på bildene, ei heller på lydsiden. Lyden er i Dolby Digital 5.0. Denne utgaven er dessverre renset for ekstramateriale - det finnes kun språkvalg på tale og undertekster samt sceneaksess.
Om man "kjøper" filmens klisjeer, enkle premisser og endimensjonale karakterer kan man la seg underholde av Runaway Bride - på lik linje med Pretty Woman, som har mye av den samme strukturen. Men filmen kunne med fordel ha vært kuttet ned en halvtime.