Utgivelsen: 
Toy Story 2 (1999)
Knall oppfølger
Gudfaren 2, Terminator 2, Evil Dead 2… Alle filmer som er like gode eller bedre enn den opprinnelige filmen. Toy Story 2 tar stolt plass blant disse kvalitetsoppfølgerne.
Fotogalleri
Woody og Buzz er bestevenner, og deres eier Andy leker med dem side om side. I lekenes sosiale mikrokosmos fremstår Woody igjen som en leder, betydelig styrket etter begivenhetene i forrige film. Men så blir han stjålet av en uærlig samler, for det viser seg at han egentlig er et samleobjekt. En gang i tiden hadde han sin egen TV-serie og en endeløs serie av spin-off-produkter. Til og med sin egen possé. Det er imidlertid ingen ordentlig samler, for han vil selge Woody og den gamle gjengen hans til et leketøysmuseum i Japan. Mens Buzz – i to utgaver – og resten av gjengen er på vei for å redde Woody, havner han i et komplisert dilemma. Skal han stille opp for sine nye venner eller sine gamle venner?
Toy Story hadde en solid historie, og jeg beundret regissøren John Lasseter og hans gjeng for å servere et fullendt kvalitetsprodukt til et publikum bestående av barn, særlig siden bare effekter og klovnerier sikkert hadde besørget en innbringende suksess. Toy Story 2 går enda lenger og presenterer oss for en ubehagelig konflikt – ikke minst ubehagelig for filmens unge primærpublikum, skulle jeg tro. Voksenlivet er stappfullt av prioriteringer, vi tar ustanselige valg og vi kan ikke være der like mye for alle, samme hvor mye vi ønsker det. Denne konflikten mellom Woodys ulike plikter gir filmen spenning, nerve, intelligens og ryggrad. Det er heller ikke spart på action, moro, sangnummer, halsbrekkende stunts og vittig dialog. Fra filmens vanvittige actionintro, møtet med den Annie Oakley-inspirerte Jessie (Joan Cusack i storform), til den heseblesende slutten – vi får faktisk ikke tid til å reflektere over tankegodset før etterpå og det er sikkert like bra.
Om jeg savnet noe i filmen, måtte det være mer dialog mellom Stinky Pete (Kelsey Grammar) og Hamm (John Ratzenberger). Førstnevntes intelligente og manipulerende veltalenhet i kontrast til den andres tanketomme tullprat var alltid noe av det jeg likte best i Cheers.
Filmens komiske høydepunkt ble likevel tabbeklippene under rulleteksten. En overdådig fantastisk og original gag: Animasjonsfigurer som roter til opptakene. Et briljant påfunn som viser klasse, en av mange detaljer som gjør disse filmene like velegnede for voksne som for barn.
Teknisk
Animasjonene er noen hakk bedre enn i den første filmen, ergo blir bildet noen hakk bedre. Men her er vi i et område av skarphet og fargerikdom som vi bare kan se i computeranimerte filmer. Hadde bare virkeligheten vært så skarp. Som i den første filmen, et flott lydspor, også dette litt forbedret med mer bass og dybde.
Ekstrastoffet følger mønsteret fra Toy Story. Kommentarspor, anekdoter i tegnefilmform og så videre. Igjen ekstrastoff ment for voksne og interesserte seere.
Filmen er tilgjengelig i en boks med alle tre Toy Story-filmene, eller den kan kjøpes alene.