Fred Claus (2007)

Greit budskap, men rotete

Fred Claus er storebroren til julenissen. Han har levd hele livet i skyggen til sin gavmilde bror.

Filmen:   Utgivelsen:

Fotogalleri

Se flere bilder

Filmen starter med at vi får se Nickolas Claus bli født, og broren Fred lover at han skal være verdens beste storebror. Nickolas er snill og gavmild av natur, og foreldrene gir ham mye oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger. Dette setter Fred i skyggen, og fortellerstemmen informerer oss om at Fred etter hvert blir slem.

Deretter hopper vi inn i nåtiden, hvor vi møter en voksen Fred (Vince Vaughn) som sliter med å skaffe seg penger og holde på kjæresten. Det ender med at han reiser til Nordpolen for å hjelpe julenissen (Paul Giamatti), mot betaling. Julenissen er stresset fordi en effektivitetskonsulent (Kevin Spacey) kommer på inspeksjon.

Som seg hør og bør oppstår det en rekke situasjoner som leder til store problemer, og Fred må etter hvert bestemme seg for om han skal holde sitt løfte, og da redde julen.

Mitt første problem med denne filmen er en selvmotsigelse. For Fred skal være slem, noe han absolutt ikke er. Han er bare litt misforstått og ikke så suksessfull. Han tar seg tid til nabogutten, prøver å få forholdet til å fungere og virker på ingen måte slem.

Det andre ankepunktet må bli synet på julenissen. Han fremstilles nemlig som mer dum enn snill, og i tillegg blir det lagt vekt på at han har et fedmeproblem. Dette vil nok ødelegge og forstyrre små barnesinn, så å kalle denne filmen for en barnefilm føler jeg blir feil. Med en aldersgrense på 7 år kan man begynne å lure på hvem målgruppen er. Det er heller ikke en ”voksenfilm”, til det har den for mange barnslige innspill.

Regissøren (David Dobkin) har valgt å legge til tegnefilmlydeffekter her og der, noe som virker mer forstyrrende enn stemningsskapende. Totalt sett er filmen ujevn, men den tar seg opp midt i filmen, og andre halvdel fungerer godt som en moralsk julefilm. Moralen handler da om søskenkjærlighet, og at man ikke skal sette noen i skyggen.

Første del av filmen preges også av lange dialoger og monologer med Vince Vaughn, som fort blir slitsomme. Dessuten fungerer slikt dårlig i denne type filmer. Skuespillet er ikke mer enn middelmådig, og det virker som at alle stjerneskuespillerne ikke gidder å gjøre sitt beste.

Filmens budskap og gode spesialeffekter er med på å redde den fra katastrofe. Den scenen jeg fant morsomst hadde egentlig ikke mye med hovedhistorien å gjøre, men se opp for brødrene til Bill Clinton, Sylvester Stallone og Alec Baldwin!

Filmen lider av at den vil for mye, men er langt fra gjennomtenkt nok. Hadde andre valg vært tatt, kunne denne historien blitt en juleklassiker. Dessverre havner den på nederste delen av skalaen og jeg tviler på at jeg kommer til å se denne julefilmen hver jul fremover.

Teknisk
Bildet er i widescreen 2.40:1 og passer til alle tv-skjermer. Jeg har ikke noe å utsette på bildet. Fargene er klare og sterke, og viser et flott visuelt bilde av julenissens landsby.

Lyden presenteres i Dolby Digital 5.1, og bruker alle høyttalerne godt. Man kan velge mellom engelsk eller italiensk språk, og undertekster kan leses på norsk, dansk, finsk, svensk, engelsk, italiensk, portugisisk, spansk og italiensk for hørselshemmede.

Det er sparsomt med ekstramateriale på denne utgivelsen. Kommentarer av regissøren er kjedelig og uinteressant. Ellers finnes det noen slettede scener. De fleste av disse er slettet av god grunn, mens andre kanskje burde vært med i filmen for å gi en bedre kontinuitet.

blog comments powered by Disqus

 

Blessed vinner Kosmoramaprisen

Juryen har talt. Årets Kosmoramavinner ble australske Blessed.

Prisutdeling i Trondheim

For sjette året på rad blir Kanonprisutdelingen avholdt i forbindelse med Kosmorama. Og vinnerne er…

Kosmorama for sjette gang

Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson (2010)

Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson

Fem år etter debuten er oppfølgeren her. Den er vemodig og vakker, men uten de store ekstatiske toppene.

Elephant9 - Walk the Nile

Fullstendig stagnasjon, vedlikeholdt fascinasjon. Walk the nile er andreplata til den norske jazzrocktrioen Elephant9.

Portico Quartet - Isla

Fire Londonkarer i tjueårene hypnotiserer verden med hang, sax og kontrabass.