Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Die Hard (1988)
Hipp hurra, din nissetufs
Finn frem julebrusen og de brente mandlene. Die Hard på Blu-ray er en av få godkjente unnskyldninger til å starte julen litt på forhånd.
Årets juleselskap er i full sving i 30. etasje på Nakatomi Plaza i Los Angeles. Politioffiser John McClane (Bruce Willis) har kommet fra New York for å tilbringe julen med familien, som flyttet til California da kona Holly (Bonnie Bedelia) ble tilbudt en toppjobb for Nakatomi. Mens John sitter på et privat bad ved selskapslokalet og ergrer seg over at han startet en krangel med en gang han møtte Holly, tar tolv tyske terrorister kontroll over bygningen, og alle gjestene blir tatt til gisler. Bygningen er hermetisk lukket, terroristene er væpnet til tennene, og gislene holdes på plass av ariske tøffinger. Men John slipper selvfølgelig unna, og nå er det opp til ham alene å gi tyskerne juling, for redde Holly.
John McClane er en mann det er lett å like og vanskelig å drepe, heter det i en tagline for filmen. Og det er lett å like John McClane. Han er herlig tøff der han løper barbeint rundt i skyskraperen og slår et slag for testosteron og popcorn. Men både McClane og Willis har gode motspillere. Lederen for terroristene, Hans Gruber, er utspekulert, snartenkt og totalt blottet for medfølelse – herlig portrettert av Alan Rickman. Begge er ute etter den andre, og sammen gjør de skyskraperen til en intim krigssone der de kjemper med muskler, skytevåpen, eksplosiver og kløkt.
Noe av styrken til Die Hard er at den har noe som så mange filmer i sjangeren mangler: Sjarm. Den har sine Godzilla-øyeblikk og den klassiske scenen med et høyt fall filmet ovenfra i sakte film, men det er bare sjarmerende. De har de tatt med masse herlige detaljer, som et klipp av en politimann som blir stukket av en torn på en rosebusk, og McClane som nøler et øyeblikk for å se på en plakat av en naken dame på veggen. Dette sammen med gode karakterer og et godt konsept gjør Die Hard til en langt på vei fullkommen actionfilm. Og filmen er virkelig en milepæl i sin sjanger.
Eksplosiv julethriller er en smal sjanger. Die Hard er utvilsomt kongen på den haugen. Nytes med måte og helst på julekvelden.
Yippi-ki-yay, motherf*****! Eller hipp hurra, din nissetufs, som det visstnok heter, ifølge norske oversettere.
Bildet
…er vesentlig bedre enn på VHS. På coveret påstår de at dette er ”Beyond High Definition”. Om ikke det er beyond så er det i alle fall high definition. Bildet er absolutt tilfredsstillende, men med mindre du aldri har sett noe i 1080p full HD før så vil du neppe bli blåst bort av bildekvaliteten. Formatet er 2.35:1.
Lyden
Når langhårede, platinablonde tyskere går amok med maskingevær og C4 blir musikken nesten plagsomt diffus. Det er greit nok at den ikke skal være i fokus, men den var litt for langt borte. Når nevnte tyskere får opp et hvelv og Beethoven synger for full hals fra graven i tidenes Halleluja-øyeblikk er musikken derimot nydelig. Alt i alt er lyden veldig fin. Filmen ble tross alt nominert til Oscar for beste lyd… Lyden presenteres i 5.1 DTS-HD Master Audio.
Bonus
Det er for så vidt litt å velge i, men det er veldig overfladisk. Jeg savner en bakomfilm eller i alle fall et par intervjuer med skuespillere og medvirkende. Det du finner på disken er et kommentarspor med regissør John McTiernan og produksjonsdesigner Jackson DeGovia, fiktive nyhetssendinger fra filmen, et stillbildegalleri fra filmen og produksjonen, en haug med cheesy 80-talls Die Hard-trailere, og trailere for Die Hard 2, Die Hard 4 og Alien vs. Predator (Hva med Die Hard 3?).
blog comments powered by Disqus