Utgivelsen: 
Sex og Lucia (2001)
Un rayo del sol – en solstråle.
Fotogalleri
Denne filmen krevde mye ettertanke før jeg klarte å få noe fornuftig å si om den. Den leker med både sin egen fortelling, sitt eget filmspråk og ikke minst med oss som ser på.
Det er faktisk vanskelig å gjøre greie for handlingen uten å rote seg bort i alle irrgangene som filmen beveger seg gjennom. Men kort fortalt blir vi kjent med Lucia som har et forhold til forfatteren Lorenzo, og deres oppturer og nedturer. Lorenzo på sin side har klart å gjøre Elena gravid etter et flyktig møte på en nærmest mytisk Middelhavsøy seks år tidligere. Samtidig som Lorenzo har et forhold til Lucia, så innleder han et forhold til datterens barnepike, uten å bekjentgjøre seg for barnets mor. Dette resulterer i en grusom tragedie der datteren blir drept av familiens hund. Og dette er bare litt av dramaet. Jeg vil ikke røpe for mye, noe av gleden med enhver film er å la handlingen åpenbare seg for tilskueren uten at man vet for mye på forhånd, denne filmen er absolutt en slik film. Men man får kanskje lyst til å se den om igjen umiddelbart etterpå for å prøve å få en bedre sammenheng mellom de ulike delene av historien.
Handlingen blir presentert i sammenklippete tilbakeblikk og nåtid. For å gjøre det hele mer vanskelig så skriver Lorenzo seg selv inn i mange av de andre karakterenes opplevelser, noe som gjør at vi som publikum begynner å lure på om dette virkelig hender, eller om det foregår i Lorenzos fortellinger. Lorenzo blir sterkt skadet i en bilulykke, faktisk så sterkt at Lucia tror han er død, hun reiser da til øya som Lorenzo har skrevet om og møter Elena som sørger over sitt døde barn. Øya i seg selv ligger og flyter på overflaten av havet, og ved høyvann blir alle innbyggerne alltid svimle uten helt å vite hvorfor.
Øya er også full av hull, et av dem faller Lucia ned i begynnelsen av filmen, noe som starter serien med tilbakeblikk. Som Alice i eventyrland faller hun i et hull i bakken og fortellingen starter. Er det en drøm eller virkelighet? Til tider lurer jeg på om historien med den døde datteren er noe som foregår i Lorenzo sitt hode. Av og til lurer man på om hele filmen foregår i Lorenzos hode. Han sier det selv helt i slutten av filmen: ”Den første fordelen er slutten på historien. Den slutter ikke, den faller i et hull. Og historien begynner igjen halvveis. Den andre fordelen, og den største, er at du kan skifte kurs underveis… Hvis du lar meg, hvis du gir meg tid.”
Øya er filmet med ekstremt høy eksponering. Fotograf Kiko de la Rica oppnår på denne måten en drømmende stemning på øya. All sanden er hvit som kritt og skyene bleke, og nesten alle farger er borte. I stor kontrast til mange andre scener i filmen som er fargerike og varme. Klipperytmen er rask og spennende, spesielt i filmens mange erotiske scener. Det hele blir aldri pornografisk, men estetisk og vakkert.
Med den vakre og stilfulle musikken til Alberto Iglesias blir hele filmen smakfull. En stimulans mer til intellektet enn til andre sanser. Det samme gjelder forresten også hele filmen. Det gjør godt å se en film som ikke på død og liv skal stappe hele handlingen ned halsen din med teskje. Her lurer man på ting, og hvorfor folk gjør som de gjør. Langt unna Hollywood-dramaturgi der filmskaperne er livredde for at publikum ikke skal få med seg handlingen. I Sex & Lucia blir det nærmest et poeng at vi som tilskuere ikke skal få med oss hele handlingen, mange abstrakte og lite tilgjengelige sekvenser er med på å gjøre oss klokere som filmpublikum, kanskje mer kresne på hvilke filmer vi liker etterpå.
Julio Medem har tidligere vist seg som en av Spanias mest interessante regissører, fullt på høyde med Pedro Almodovar, med filmer som Det røde ekorn og De elskende ved Polarsirkelen. Med Sex & Lucia nådde han et enda større publikum.
Skuespillerne er ikke bare vakre å se på, men de spiller bra også, og det eksotiske spanske språket gjør filmen enda bedre. Sex og Lucia kan trygt anbefales til alle som føler behovet for å krydre filmbakgrunnen sin med noe annet enn amerikanske produksjoner. Europeiske filmskapere er ikke redd for å gjøre ting uforståelig for tilskueren, slik at du som tilskuer må legge mer av deg selv i filmen. Historien begynner på mange tema: kommunikasjonsproblem mellom mann og kvinne, sorg og ikke minst kvinnens behov for sex, men den lar deg som tilskuer gjøre dine egne konklusjoner. Uten å belære og forklare.
Teknisk
Bildet er rimelig bra tatt i betraktning at formatet er 4:3 letterbox. Altså et 2.35:1 bilde som ikke er anamorft, men bare presentert med svarte striper oppe og nede. Fargene og kontrasten er god. Mange vakre bilder som kommer godt til sin rett. Men selvsagt burde SF Norge ha kostet på seg et anamorft bilde. Lyden er i stereo og helt akseptabel.
Ekstramaterialet er norsk tekst.(!) Her kunne en dokumentarfilm vært på sin plass. Filmen er en ”S” film, en del av Film og Kinos tiltak for å fremme interessen for kvalitetsfilm i Norge. Og dette liker vi. Skulle bare ønske at det også innebar litt ekstra, ikke bare filmen.
Jeg irriterer meg over at SF Norge prøve å presentere filmen som en erotisk opplevelse for ”frosne nordboere.” Jeg er redd mange enslige femtiåringer kommer til å kjede seg hvis de kjøper denne filmen med andre intensjoner er å få en kunstopplevelse. Dette er ikke en pornofilm, selv om det vises en halv brystvorte på omslaget. Det er en god, spansk kunstopplevelse.