
Ringenes herre: Atter en konge [Special Edition] (2003)
White shores, and beyond ...
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen

Relaterte filmer:
Det er med klump i halsen og en tåre i øyekroken jeg tar disk fire ut av dvd-spilleren, nå er det absolutt og nådeløst slutt. Det kommer ikke flere Ringenes Herre-filmer. De utvidede utgavene har liksom vært en trøst etter at jeg har sett filmene på kino, men nå kommer det ikke flere av dem heller. En av de største filmopplevelser jeg har hatt er over, det er bare å glede seg til mange gjensyn.
Som med Ringens brorskap og To tårn så har Peter Jackson laget en spesialutgave av Atter en konge også, og denne gangen er det til sammen 48 minutter han har puttet inn i filmen igjen. De foregående var hendholdsvis 30 og 42 minutter lengre. Mye av dette er jo en egen spesiell rulletekst der navnene på alle i Tolkien-society er listet opp, men likevel er det mange gode scener som gjør filmene mer komplett. Jeg har tidligere omtalt den enkle dvd-utgaven av filmen, så denne omtalen vil nesten utelukkende dreie seg om den utvidede utgaven.
Hva er så puttet tilbake i filmen? Kanskje feil å si det på den måten, mange av scenene var aldri tenkt å være med i kinoutgaven, de ble spilt inn kun med tanke på denne spesialutgaven. La oss ta de viktigste nye scenene som de dukker opp i filmen.
* Det største savnet fra boken var selvsagt oppgjøret som våre venner hadde med Sarumann og Ormtunge. I boken så har de to reist til Hobsyssel og virkelig rotet til i Hobbittenes nydelige hjemsted, et langt kapittel der de fire hobbittene må snike seg hjem og "lure" Ormtunge til å drepe Sarumann er fullstendig utelatt fra filmen. Som jeg nevnte i omtalen av originalutgaven så skjønner jeg hvorfor Jackson har kuttet denne scenen. Det blir rett og slett for mye av det gode, og scenen tilfører ikke historien nok til at det ble tatt med. Selvsagt kan man krangle på det å si at det faktum at Hobsyssel også ble ødelagt viste hvor farlig Sauron og Ringen virkelig var, og at ingen var trygge. Men Jackson fokuserte mer på Frodos reise med Ringen, og ikke uten. Resultatet ble i alle fall at konfrontasjonen med Sarumann ikke kunne komme på samme tidspunkt som i boken. I kinoutgaven er ikke Sarumann med i det hele tatt, til Christopher Lees store skuffelse, men i denne spesialutgaven er scenen klippet inn igjen. I det følget står i Jarnagard i filmens begynnelse dukker Sarumann og Ormtunge opp på toppen av tårnet, og konfrontasjonen som selvsagt ender veldig dårlig for dem begge er et faktum. Dette er selvsagt helt nyskrevet og mang en Tolkienfantast vil nok vri seg, men jeg mener at dette fungerer hundre prosent. Vi trenger et oppgjør med Sarumann og når slutten er fullstendig omskrevet så er dette den beste måten å gjøre det på. Helt godkjent.
* Eowyn drømmer om en stor flodbølge som skyller inn over landet, noe som faktisk var veldig personlig for Tolkien, en frykt han bar på siden han var barn og hadde en lignende drøm. I boken er det Faramir som har denne drømmen, dette er bare en av mange ting som er flyttet på og gjort om i forhold til boken.
* Etter møtet mellom Gandalf, Pippin og Denethor i Minas Tirith forteller Gandalf Pippin om byens historie. Nydelig scene med majestetiske bilder.
* Sam, Frodo og Gollum reiser forbi en statue av en fallen konge, og Frodo tror virkelig ikke at han kommer til å overleve reisen, så Sam må støtte og oppmuntre.
* Sam truer Gollum på livet hvis noe skulle skje med Frodo.
* Denethor kjefter på Faramir fordi han lot Frodo slippe fri med Ringen. Nok en gang foretrekker Denethor sin avdøde sønn Boromir som dukker opp for siste gang som "spøkelse" i Denethors sinn.
* Pippin og Faramir har en samtale som knytter dem bedre sammen.
* Veldig morsom scene der Aragorn, Gilmi, Legolas og De Dødes Hær angriper et Corsairskip. Her dukker Peter Jackson opp som sjørøver, sammen med en haug andre fra bak kamera. Hør på kommentarsporet her, veldig underholdende.
* Munti knytter bånd med Eowyn, flott scene.
* Hva skjer med staven til Gandalf under slaget ved Minas Tirith? Møtet mellom Gandalf og The Witch King gir oss svaret på det. En god scene, men Witch King fungerer faktisk bedre uten denne scenen. Likevel en flott scene, rent estetisk.
* Slaget på Pelennor slettene er mye utvidet og ser bedre ut enn noen gang.
* En viktig scene i boken er Helbredelsens Hus, der Aragorn viser sine evner som konge gjennom å hjelpe Eowyn til å komme seg etter slaget. En virkelig vakker scene som jeg savnet i kinoutgaven. Bånd blir knyttet mellom henne og Faramir. Her får du også høre Liv Tyler synge.
* Tre scener på rappen er helt nye. Det begynner med Aragorn som bruker Palantiren for å vise seg selv og kongssverdet Narsil for Sauron. Enda en scene mellom Faramir og Eowyn som forelsker seg. Siste av de tre scenene er Frodo og Sam i orkerustninger som roter seg bort i en orkehær, og nesten blir avslørt. Veldig gode scener som tilfører mer av viktige elementer fra boken.
* Utenfor Den Svarte Porten kommer en ridder til syne som taler for Sauron. The Mouth of Sauron er en urovekkende og glimrende karakter som absolutt burde vært med i kinoutgaven. Spilt av Bruce Spence fra Mad Max 2 og 3. Han forteller Gandalf og Co at Frodo er død, vi vet selvsagt at han er i live, så scenen blir derfor ikke like spennende, men likevel en utrolig flott sekvens.
En del scener er også utvidet:
Introen der Smeagol finner Ringen.
Gilmi og Legolas har en drikkekonkurranse etter slaget i Helms Deep.
Pippin som stjeler Palatiren.
Gandalf og Pippin som rir inn i Minas Tirith.
Mange småscener mellom Gandalf og Pippin.
Kampene i Osgiliath.
Aragorn, Gimli og Legolas i Paths of Death, der de må blant annet flykte fra et ras av hodeskaller.
Denethors depresjoner.
Scenen der Pippin finner Munti på slagmarken er gjort om fra dag til natt.
Sam og Frodos reise gjennom Mordon.
Scenen i Dommedagsfjellet er utvidet, og dette er siste scene som er lagt til eller forlenget. Resten av filmen er som den var i kinoutgaven.
Hva tilfører så de nye scenene? Etter mitt syn tilfører de veldig mye. På kommentarsporet der Peter Jackson, Fran Walsh og Phillipa Boyens guider oss gjennom filmen får vi høre hvorfor scenene ble kuttet og ofte er grunnen filmens rytme. I en så lang film som dette må man kutte den til beinet for å få spenningskurven til å stige akkurat slik den skal. Balansen mellom actionscener og rolige scener må være perfekt, og når man hører forklaringen så forstår man hvorfor. Men mye av grunnen til at Tolkiens bok fungerer så godt er at han gav blaffen i struktur og balanse mellom ulike deler av teksten, han skrev for seg selv, og ingen andre. Med en rekke litterære "feil" som jeg påpeker i omtalen av kinoutgaven. Med de nye scenene i alle de utvidede utgavene er flyten i filmene endret og de er mindre stramme i strukturen, og mer i ubalanse med seg selv, og derfor mer i Tolkiens ånd. Kanskje derfor mest for fansen av boken? Salgstallene for de utvidede utgavene sier noe annet, de selger nesten like bra som enkel-utgavene, og de er etter mitt syn de definitive utgavene av filmene. Skulle ønske de ble satt opp på kino.
Teknisk
Bilde og lyd på enkel-utgaven var veldig bra, men nå er det tatt enda ett steg lenger. Dette er referansekvalitet. Bildet er sylskarpt, ingen forstyrrelser å spore. Fargene er klare og de mørke scenene er tydelige. Filmen er da også denne gangen spredd på to disker for å opprettholde den høye bildekvaliteten. Skal det bli bedre enn dette får vi vente på HD-versjonen.
Lyden er også presentert i DTS 6.1 på denne utgaven, og er vanvittig god. Musikken er stor, dialogen klar og tydelig og effektene dundrer i veg. Ingenting å utsette på kvaliteten.
Bonusmaterialet er like eventyrlig som filmen selv. I tradisjon med de to forrige filmene er ekstramaterialet plassert på to disker for seg selv, men omtrent 3-4 timer på hver. I tillegg til dette har vi det allerede nevnte kommentarsporet med Jackson, Walsh og Boyens. Disse kommentarsporene er nesten det eneste Fran Walsh bidrar med til ekstramaterialet. Hun er som alle nå vet konen til Peter Jackson og medprodusent og medforfatter på filmene, men fullstendig utelatt i alle dokumentarfilmer. Det hele virker litt rart, men de to har bestemt seg for at Peter Jackson skal være deres ansikt utad, mens Fran skal være bak kamera. Greit nok det, men et lite intervju kunne hun da gitt.
Vi kan også se filmen med kommentarspor av: Design teamet, Post-production teamet og skuespillerne. Det er etter mitt syn bare Jackson, Boyens og Walsh sporet som er virkelig interessant. Det er morsomt å høre på skuespillerne også, nesten alle deltar, men de meget tekniske sporene har jeg ikke gått så grundig inn i. Det blir for de meget interesserte i filmproduksjon.
Ekstramaterialet på disk 3 består av følgende filmer:
En introduksjon med Peter Jackson der han forteller deg at du kan trykke Play all knappen og se alle filmene. Forøvrig en genial funksjon.
JRR Tolkien: The Legacy of Middle-earth. Enda mer om Tolkiens oppvekst og liv, slik vi har sett på de to forrige spesialutgavene. Ulikheter mellom bøkene og filmene blir også belyst. Temaer fra filmene blir analysert. Spennende film for oss som elsker Tolkien.
From Book to Script: Forging the Final Chapter. Hva er endret i forhold til boken, og hvorfor.
Filmene Designing Middle-earth, Big-atures og Weta workshop gir oss et spennende og detaljert bilde av hvordan den tekniske delen av filmen ble til.
Costume design. Dette seier vel seg selv.
Home of the Horse Lords. Hestene sin innvirkning på Tolkien gjennom opplevelser i første verdenskrig og hans forståelse for krigshistorie var ekstremt viktig for hans skildring av Rohan, noe som gjenspeiles veldig tydelig i filmene.
Middle-earth atlas. Kart over Midgard der vi kan følge reisene til de ulike karakterene.
New Zealand as Middle-earth. Innspillingssteder blir presentert og morsomme historier fortalt.
Et konsept som ble forlatt er Aragorn som kjemper med Sauron i slaget utenfor Den Svarte Porten. Sauron ble byttet ut med et troll i den endelig versjonen. Her får vi se en enkel utgave av scenen med Sauron som kjemper med Aragorn.
Et hav med bilder er også tilgjengelig i menyen.
Disk 4 består av:
Indroduksjon av Billy Boyd, Elijah Wood og Dominic Monaghan.
Cameras in Middle-earth. Den egentlige Making of... på 70 minutter, der alle aspekter man forventer av en Making of... film. Mange rørende farvel mellom skuespillerne og regissøren. En virkelig god dokumentarfilm som jeg garantert kommer til å se igjen.
Weta Digital. God dokumentarfilm om alle frustrasjonene som menneskene i avdelingen for digitale effekter hadde.
Editorial: Completing the Trilogy. Jackson brukte her sin "gamle" klipper fra Braindead og Bad Taste for å klippe sammen Atter en konge, nemlig Jamie Selkirk.
Music for Middle-earth. Howard Shore snakker om sitt arbeid med filmene og den enorme mengden med jobb som komponeringen, orkestreringen og ikke minst innspillingen av musikken bestod av. Mer en 12 timer musikk ble skrevet til sammen. Har har skrevet ny musikk til alle spesialutgavene også. Imponerende.
The Soundscapes of Middle-earth. Lydeffektfolk som forteller om sitt slit med å finne opp lyder for alle skapninger i Midgard.
The End of all Things. Dette er helt vilt å se på, hvor mye arbeid disse menneskene har lagt ned i Ringenes Herre. Fra toppen med Peter Jackson og ned over i alle avdelingene. Ekteskap er gått i oppløsning og vennskap ødelagt pga. av denne filmen. Men de er alle enige om det var verdt det.
The Passing of an Age. Verdenspremieren på New Zealand, med etterfølgende turné verden rundt. Blant annet der Viggo Mortensen, Bernard Hill og Andy Serkis reise til Oslo, og premieren i Oslo Spektrum. Kult der han sier "God Aften Oslo" på dansk! 200 skuespillere gjenspiller scener fra filmen, og Mortensen og Serkis roser hele opptredenen. Gøy for oss norske fans at dette er tatt med i ekstramaterialet. Oscarutdelingen der de vinner 11 Oscar gir meg frysninger. Synd at ingen av skuespillerne vant, spesielt Ian McKellen som Gandalf hadde fortjent en pris. Ekstra morsomt at de tre uker senere spiller inn scener til spesialutgaven, etter at filmen har vunnet Oscar, nesten litt absurd.
Cameron Duncan. The Inspiration for "Into the West." Under arbeidet med Ringenes Herre ble Peter Jackson og Fran Walsh kjent med en ung filmskaper på New Zealand, 16 år gamle Cameron Duncan. De hadde sett noen kortfilmer han hadde laget og ville hyre ham til å lage en for dem. (Utrolig at de har fått tid til dette under arbeidet med LOTR) Det de ikke visste var at unge Cameron hadde en dødelig sykdom, og like etter at han ble ferdig med en knallhard cellegiftkur, spilte han inn filmen for Jackson, og døde. En rørende og sterk fortelling, og begge kortfilmene hans DFK 6498 og Strike Zone er meget gode, og jeg er overbevist om at en stor filmskaper er gått bort. Hva har så dette med Ringenes Herre å gjøre? Fran Walsh skulle skrive teksten til sangen Into the West og slet med å finne ordene, det var da hun ble kjent med unge Duncan og hans skjebne, og kombinasjonen av Tolkien og tapet av Duncan utgjør en fantastisk sang, sunget av Annie Lennox på rulleteksten.
Også denne gangen gis filmen ut i to versjoner, en vanlig og en samleutgave. Den vanlige utgaven inneholder alt jeg har vært gjennom til nå, og samleutgaven har i tillegg dette:
Howard Shore: Creating the Lord of the Rings Symphony. Komponist Shore har satt sammen den viktigste og beste musikken fra filmen til en to timer lang symfoni som har funnet veien til klassiske konsertscener. En flott og storslagen musikk får et verdig liv videre.
I tillegg så leveres samlerutgaven i en stor og lekker samleboks som også inneholder en figur av Minas Tirith. Denne samler utgaven vil nok bli vanskelig å få tak etter hvert som butikkene går tom.
Åtte års arbeid for de mest involverte er slutt. En æra er over for både skuespillerne og de bak kamera, og ikke minst for Peter Jackson. Etter å ha sett alle filmene og alt ekstramateriale føler jeg nesten at jeg kjenner fyren. Jeg har vært fan av han siden jeg så Bad Taste og Braindead da de var nye filmer, og ble litt usikker da jeg leste at han hadde begynt på Ringenes Herre. Jeg hadde da friskt i minne tegnefilmversjonen til Ralph Bakshi som bare fikk filmet bok 1 og halve bok 2. Men all min skepsis ble gjort til skamme og alle mine forventninger ble fullstendig overgått. Filmene er noe av det største jeg har sett, jeg tviler på at noen film vil klare å røre meg på samme måten som disse tre mesterverkene.
Avslutningsvis vil jeg bare vise til min favorittscene i alle tre filmene til sammen. Det er scenen der Pippin og Gandalf gjemmer seg bak en mur i Minas Tirith, orkene er i ferd med å bryte gjennom og Pippin er overbevist om at nå er slutten her. Men Gandalf kommer med disse trøstende ordene: "End? No, the journey doesn't end here. Death is just another path ... one that we all must take. The grey rain curtain of this world rolls back and all turns to silver glass. And then you see it: White shores ... and beyond. A far green country under a swift sunrise." Med Howard Shores musikk i bakgrunnen og Ian McKellen som Gandalf er denne lille scenen noe av det jeg husker best fra hele trilogien.