Utgivelsen: 
En ubehagelig sannhet (2006)
Slideshow Al
Dette er filmen som røsker tak i nakkehårene og sender kalde gufs nedover ryggen din. Dette er filmen som gir deg ubehagelige svettetokter og puls som en afrikansk skiløper. Filmen gir deg av og til lyst til å holde for øynene i frykt for hva som skal komme. Dette er verken oppfølgeren til oppfølgeren av The Ring eller Saw, men noe langt skumlere; en moderne grøsser kalt En ubehagelig sannhet, og den er attpåtil fullstendig blottet for blod, gørr, unaturlige vesener og halvnakne damer.
En ubehagelig sannhet tar utgangspunkt i Al Gores foredrag om de store klimaproblemene verden står overfor i dag. Dette skjer gjennom en visuelt attraktiv presentasjon ved hjelp av bilder og modeller, og en svært god retoriker i hovedpersonen selv. Al Gore går nøye gjennom de erfaringene han har gjort seg i forholdet mellom kloden, miljøet og menneskene som er i ferd med å skade kloden. Han presenterer flotte illustrasjoner og makter fint å holde interessen oppe hos de som følger foredraget hans live, og også hos oss som ser dette på DVD i ettertiden. Filmen har fått strålende anmeldelser verden over.
Dette var et svært vågalt prosjekt for regissør Davis Guggenheim. Mye skal klaffe for at man skal klare å lage en god dokumentarfilm som utelukkende baserer seg på et foredrag. Han som en gang skulle bli den neste presidenten i USA fremstår derfor som den perfekte hovedmannen i dette prosjektet ettersom filmen i stor grad bygger på hans livsverk. Gore er en veldig flink retoriker og hans taleevner er derfor svært tilfredsstillende. Dette er et avgjørende punkt for hvorfor nettopp et slikt prosjekt kan lykkes. Gore klarer å finne balansen mellom humor og seriøsitet og oppnår derfor full oppmerksomhet fra tilhøreren. Han benytter seg også av en gigantisk plasmaskjerm for å visualisere erfaringene sine, noe som ser svært imponerende ut.
Filmskaperne var ganske heldig med denne dokumentaren. Midt under innspillingen oppstår orkanen Kathrina, og miljøkatastrofen blir omsider viet den oppmerksomheten den på mange måter fortjener. Derfor er det også sannelig på tide at det lages en ordentlig film som kan overbevise verdensbefolkningen om at noe må gjøres, og siden filmskaperne var i gang med denne filmen blir den også den første i rekken som presenterer dette uhyggelige feltet. Jeg var selv litt skeptisk til at problemene skulle skildres fra en amerikansk synsvinkel, men heldigvis har Gore såpass stor selvinnsikt at han konkluderer USA som den største synderen. Dette er et vellykket trekk slik at de ignorante amerikanerne bedre kan få opp øynene for hva de gjør med miljøet. Spørsmålet om noe kommer til å iverksettes er imidlertid et annet.
Personlig anser jeg meg ikke som en miljøentusiast. Jeg er dårlig til å kildesortere søppel og har ikke de helt store problemene med at for eksempel Norge kommer til å oppleve en markant temperaturøkning i årene som kommer. De siste par somrene har faktisk fått store plusser i margen hos meg. Men etter å ha sett denne filmen har altså en del bekymringer oppstått. Jeg skjønner for eksempel at denne katastrofen kan få fatale konsekvenser andre steder og at millioner av mennesker kan miste alt de eier på grunn av naturkatastrofer. På denne måten kan En ubehagelig sannhet være en real vekker. Det neste problemet blir å få folk til å skjønne dette, og i dette henseendet fungerer denne dokumentaren ganske bra.
For å unngå et eviglangt uavbrutt foredrag fra den tidligere visepresidenten har filmskaperne gjort et grep ved å presentere en mer personlig side av Al Gore ved hjelp av små vignetter her og der. Her blir vi kjent med personen og får ta del i hvorfor hans glødende interesse har oppstått. Gore har skjønt at enkelte ting kan få store konsekvenser, og det er nettopp det han forsøker å formidle med denne filmen. Jeg oppfatter likevel noen av vignettene som litt unødvendige, særlig i forbindelse med det implisitte angrepet på George W. Bush. Nå trenger selvsagt Bush en hel del pepper for de fleste av sine valg, men jeg vet ikke om det var helt naturlig å integrere dette i denne dokumentaren. Da burde man kanskje heller ha gått litt mer i detalj.
Dette er altså en feiende flott presentasjon av hva som har skjedd og hva som kommer til å skje på grunn av de store forurensningsproblemene vi har i dag. Noen av illustrasjonene vi blir presentert for synes jeg blir litt stressende ettersom jeg gjerne skulle ha hatt litt tid til å studere dem litt mer nøye, men i den store sammenhengen klarer Al Gore å fange min interesse slik at hovedpoenget står klart. Noe må gjøres!
Teknisk
Denne utgivelsen presenteres i bildeformatet 16:9 fullskjerm (1.78:1). Bildet er klart og fint hele veien, noe som egentlig er uunngåelig i selve foredragsbiten, men også de eksterne bildene er flotte, til dels vakre og poetiske. Lydsporet kommer i Dolby Digital 5.1, og er i og for seg helt uproblematisk.
Det følger med to kommentarspor på denne disken. Det første er av regissør Guggenheim, mens det andre er med produsentene av filmen. Etter å ha sett det første som var ganske så interessant setter jeg uansett spørsmål om det andre er like nødvendig. Slike dobbeltspor har en tendens til å gi mye av den samme informasjonen.
Det er også vedlagt en oppdatering fra Al Gore om forholdene etter at filmen var på kino. Her peker han på nye forskningsresultater samtidig som han retter litt på det som kom frem i den opprinnelige filmen. Dette er selvsagt av stor interesse. Slike oppdateringer burde i grunn komme med jevne mellomrom.
Videre finner vi en bakomfilm blant ekstramaterialet. Denne starter lovende og er både observerende og konfronterende. Et lite minus er at denne gir seg rett etter at vi har sett hvordan foredraget ble utført. Hvorfor får man så sjelden et lite innblikk i alt etterarbeidet som også hører til i en filmproduksjon?
Avslutningsvis har denne utgivelsen en musikkvideo av Melissa Etheridge for de som måtte være interessert i det. ”I Need to Wake Up” heter sangen og mottok i likhet med selve filmen en Oscar ganske nylig.