Utgivelsen: 
Korsveien (2014)
Martyrillusjonen
Skrått og kritisk blikk på religiøs fanatisme. Sterk kandidat til årets «feel-bad-film».
Fotogalleri
Maria (Lea van Acken) er en 14 år gammel jente som vokser opp i et ekstremistisk, katolsk sektmiljø. Bibelen fortolkes bokstavelig, og livsutfoldelsen til medlemmene begrenses kraftig av doktriner, lover og regler. Alle barna i familien læres opp til å ta avstand fra resten av samfunnet, og dette fører til at hovedkarakteren Maria rives og slites mellom hva hun ønsker, og det de voksne rundt henne forventer. Religionsklassen hun tilhører skal konfirmeres, for å bli Kristus-soldater. Problemet er at Maria har valgt «syndens» vei, og dette skaper store problemer for den sarte jentens psyke. Vanskelighetene driver henne inn i en religiøs yttertilstand, på randen av sammenbruddet. Hun står bokstavelig talt ved en korsvei i livet.
Korsveien er delt inn i fjorten kapitler med hvert sitt unike tema, med relevans til aspektene ved livet til den unge jenten. Temaene er med på å skape en rød tråd i historien, som ikke følger en konvensjonell struktur som sådan. Filmen består utelukkende av fjorten tagninger uten klipp, og tablåene er et stilistisk virkemiddel som fungerer godt. De som har sett den mesterlige, polske filmen Ida, vil nikke anerkjennende til dette virkemiddelets potensielle kraft. Det statiske kameraet og de vakre kulissene er en sterk kontrast til de store bevegelsene i livene til de som befinner seg i utsnittet. Når man velger å bruke uortodokse virkemidler som dette, skyver man bort mange publikummere, og nettopp det vitner om høy kunstnerisk ambisjon. Det meste av tematiske spørsmål som nesten bokstavelig talt piskes frem, gjør Korsveien til en «tenkefilm», sentrert rundt tunge spørsmål, som krever mye av seeren. Dette er kort og godt en skikkelig feel-bad-film.
Den nevnte røde tråden favner om elementer fra Jesu reise opp Golgata og til korsfestelsen. Sammenhengen er en metafor, hvor Maria er ute på en reise hvor hun ofrer seg selv for noe større. Filmen er proppet full av symbolikk og godt skrevet dialog som yter det ubehagelige, visuelle uttrykket rettferdighet. Lea van Ackens prestasjon er uhyre god, og hun er en troverdig «Jesus» i sin reise. Gjennom hverdagslige utfordringer – som i det virkelige liv også er mer krevende enn de kan se ut – får vi et godt bilde på hvordan tro kan flytte fjell. Problemet er bare det at under fjell som flyttes, kan det befinne seg dype avgrunner. I en verden preget av verdiløs symbolikk kan slike fallgruver være enda nærmere og mer faretruende enn for oss ikketroende.
Det er en vanskelig oppgave å gi Korsveien en endelig dom. Til tider er filmen svært ubehagelig å se på, og de filmatiske virkemidlene skaper en klaustrofobisk følelse. Mest av alt viser filmen hvilket heslig potensiale religion kan ha når den dras ut i ekstremistiske retninger som det her portretteres. Undertrykkelsen av enkeltindividet er grusom å se på, og ikke minst er det forferdelig å se på hvordan filmens hovedkarakter drives til vanvidd i et forsøk på å tilfredsstille forventningene fra utsiden – når de overhodet ikke stemmer med interne ønsker i mennesket selv. Den dogmatiske tankegangen er heldigvis ikke særlig utbredt, og det kan man prise seg lykkelig for.
Har du sterk mage, finnes det mye givende i dette dramaet. Noen ganger blir det likevel litt for tungt, og det er vanskelig å si eksakt hva filmskaperne var ute etter å fremprovosere i oss som ser på. Likevel er det interessant å utfordre seg selv med tyngre materie, så tar du utfordringen, kan det hende at du ser på verden med litt nye perspektiver post Korsveien.
Teknisk
Fint bilde med gode fargegjengivelser. Lyden er tydelig og god, men det er viktig å huske på at dette er en film nesten utelukkende bestående av dialog. Bonusmaterialet er noen trailere og stillbilder fra filmen.
blog comments powered by Disqus