Chairman of the Board (1998)
Talentløst tullball
Den selverklærte komikeren Scott "Carrot Top" Thompson har i følge ryktene en trofast tilhengerskare i USA. Hvor stor den er vites ikke, men regissøren Alex Zamm fikk av en eller annen grunn den vanvittige ideen å lage spillefilm hvor denne "komikeren" skulle figurere som hovedrolleinnehaver. Hva filmen går ut på er som følger:
Edison (Scott Thompson) og hans to kamerater er samfunnets tapere. En hvilken som helst sjimpanse ville slått dem i så vel sjakk som i de fleste andre aktiviteter der hjernen må tas i bruk. Mangel på vett og sosial intelligens til tross, de tre karene er mestre i å surfe og å ha det gøy. En ting skiller likevel Edison fra hans venner; han er et oppkomme av ideer og oppfinnelser. Idedagboken hans er full av oppfinnelser som bare venter på å bli satt i produksjon. Ting som: Hårføner for flintskallede, skjorte med løgndetektor, hatt med insektdreper, osv.
Ved et tilfeldig møte blir Edison kjent med en bedriftsleder, den eldre Armand McMillan. Mannen er oppfinner selv, og har utrolig nok en del til felles med unge Edison. Få dager senere dør den eldre mannen, og det er ikke få som blir forundret når de finner ut at McMillan har testamentert firmaet med flere tusen ansatte til den skrullete surferen Edison.
Som styreformann i bedriften, får Edison endelig mulighet til å realisere noen av sine ideer, og må i tillegg ta seg av alt det som en styreformann må ha ansvar over, som å spille musikk, kaste papirfly og å forføre personalsjefen Natalie (Courtney Thorne-Smith). Dessuten må han passe seg for Armand McMillans sjalu nevø Bradford (Larry Miller), som gjør alt han kan for at Edison skal mislykkes i sin nye jobb.
Filmene "Trading Places" og "The Hudsucker Proxy" inneholder begge elementer som til en viss grad er kopiert i "Chairman of the board", der uerfarne folk blir satt til å lede en bedrift og med de konfliktene og pussige situasjonene som da oppstår. De to førstnevnte filmene er imidlertid både godt regisserte og velspilte, og det kan man umulig si om denne. De få stedene i filmen der Scott Thompson gjør noe positivt utav sin tilstedeværelse, er replikkene hans så fjollete at alt bare blir teit i stedet for morsomt. Skuffelsen over å se debutanten dumme seg ut mer og mer i løpet av filmen vil ingen ende ta, – dog får han god hjelp av et avsindig dårlig manus og medskuespillere godt under snittet. Den av de få som faktisk gjør seg fortjent til lønn er Courtney Thorne-Smith, selv om hun bør være sjeleglad for at hun fikk jobb i Ally McBeal etter å ha levert denne jobbsøknaden.
Filmen distribueres i Norge av Scanbox, og da bør det vel ikke komme som noen overraskelse at bildet ikke er i anamorf 16:9, men i 4:3 fullskjerm, og at lyden er ikke avspilles i Dolby Digital 5.1, men i Dolby surround. Det som imidlertid overrasker, forøvrig i negativ retning, er at bildene virker merkelig slørete og uten den skarpheten vi er vant til å se selv på de minst påkostede DVD-utgivelsene. En annen ting er at bildene er noe for lyse, nærmest overeksponerte. Lydsporet er en lite spennende affære, og er fullstendig uten dynamikk. Det er heller ikke lagt noe vekt på å skape inntrykk av rom og detaljering gjennom lydbruken. Ekstramateriale er det lite av, kun noe snikksnakk om skuespillernes tidligere meritter, samt et par trailere.
Hva skal man så si til en film som dette? Vel, - det er ikke forbudt å lage dårlige filmer, men kanskje det burde kommet en lov som forbyr distribusjon av enkelte filmer :-) - dette er en av dem.
blog comments powered by Disqus