Utgivelsen: 
Grusomme meg 2 (2013)
Kjedsommelige meg 2
Det er aldri morsomt å bli undervurdert som tilskuer, men denne filmen prøver iherdig på nettopp det.
Overraskelsen var ikke veldig stor da det viste seg at den middelmådige, men likevel suksessfulle Grusomme meg, skulle få en oppfølger. Man kan jo alltids håpe at en oppfølger i hvert fall er på høyde med forgjengeren, og at den tør å gjøre noen nye ting. Akk, det er lov å drømme. Grusomme meg 2 er nærmest en tro kopi av den første filmen, kun en litt annen historie skiller seg vesentlig ut. Flott animasjon og masse action klarer ikke å skjule at dette er innholdsløs underholdning som ikke evner å underholde i utstrakt grad.
Det aller verste med denne filmen er at den er alt for forutsigbar. Malen som følges har vært gjort så mange ganger før at hvis man i det hele tatt skal oppnå noe form for engasjement må innholdet være godt utført, noe det ikke er. Karakterene er forutsigbare og klisjéfylte, handlingen også. Noen har fått en strålende idé om at slapstick-humor kan redde enhver film og skjule feil og mangler. Den ender opp med å understreke hvor ufullkommen filmen er og blir særdeles slitsomt etter hvert. Når man blir bombardert av karakterer som faller, slår seg og generelt mangler kroppskontroll, irriterer det mer enn det gleder.
Noe av det som er morsomst med mange av animasjonsfilmene som har kommet de siste femten årene er hvordan de tiltaler både et voksent og et ungt publikum. I Grusomme meg 2 har man iherdig prøvd på dette, og referansene til Alien, Dirty Harry osv. er morsomme nok, men fyller ingen funksjon for noe annet enn gimmicken den er. Det er mulig at den overfladiske historien og humoren funker for de minste, men jeg føler likevel at filmen undervurderer dem også. Karakterene er så grunne at det blir vanskelig å heie på dem, historien er så forutsigbar at den ikke engasjerer. Anslaget i filmen er spenstig og gir forhåpninger om et stort handlingsunivers, men ender opp som en uspennende versjon av Disturbia. Forskjellen er bare at man hele tiden vet hvem skurken er og man vet også hvordan ting kommer til å gå. Der andre filmer mestrer å skape spenning selv om man vet hva som kommer til å skje, feiler Grusomme meg 2 i å gjøre noe spennende ut av formelen. Progresjonen er nærmest fraværende, og jeg kan til det kjedsommelige repetere at filmen er dørgende forutsigbar og kjedelig. Selv de elskverdige hjelperne, eller Minions som de heter på originalspråket, blir irriterende når de brukes for mye. Det finnes så mange fantastiske animasjonsfilmer man heller kan se, og det anbefaler jeg at alle bør prioritere i stedet for å kaste bort en og en halv time på denne generiske varianten av genren.
Teknisk
Det er nesten ikke mulig å si noe på hverken lyd- eller bildekvalitet. Krystallklart bilde, dynamisk og luftig lyd er bestandig flott å se. Disken er fullpakket av bonusmateriale som sikkert er underholdende for de som liker filmen. For meg ble det ikke veldig givende.