Utgivelsen: 
Valkyrie (2008)
Velfungerende krigsdrama fra Bryan Singer
Attentatene mot Hitler var mange, men ingen var vel nærmere enn Claus von Stauffenberg.
Se filmklipp
Col. Claus von Stauffenberg (Tom Cruise) har sett seg lei på Hitlers krig. Han brenner for den tyske sjelen, men Hitlers grep om den tyske armé og hans skumle hensikter er noe han ikke liker. Når han så blir skadet i krigen, blir han den perfekte mannen til å lede et attentat mot Hitler. Han begynner å samle de rette menneskene og i skyggen av Hitlers fremgang i Europa, klekkes det ut en plan om å drepe Hitler på hans hjemmebane.
Allerede fra det har gått et par minutter går den tyske talen over til å bli engelsk, og derfra får vi høre samtlige tyske soldater og "kontorrotter" snakke engelsk. Dette var for meg en nedtur av dimensjoner og jeg synes at filmen mistet et lass med troverdighet av denne grunn. Med unntak av denne grove feilen var filmen utrolig dyktig på å gjøre at jeg følte at krigen virket reell. Lokasjoner, klær og kulisser fungerte vanvittig godt og gjorde at filmen føltes genuin på alle områder (enn selve språket da selvfølgelig).
Bryan Singer lagde (i mine øyne) en flott film da han gjorde "Superman Returns", men han har også gitt meg et par andre minneverdige opplevelser tidligere; da med en av tidenes beste thrillere (LES: "The Usual Suspects") ragende høyest av dem. Jeg var nok litt skeptisk til hvordan han kom til å takle en sann historie om et attentat på Hitler, men jeg skal si at jeg min skepsis raskt ble borte da filmen begynte. Han skildrer historien med stor iver og han beviser at han takler dialogbasert "action" like godt som et par av de storslåtte scenene eller eksplosjoner for den saks skyld. Han har tydeligvis ikke glemt gamle takter fra "The Usual Suspects" og geleider en haug med store navn trygt gjennom en fabelaktig historie.
Mye er opp til skuespillerne og jeg hadde vel ikke akkurat Tom Cruise i tankene da jeg først hørte hva filmen skulle handle om. Han har derimot sitt brede repertoar og likheten (!) med hovedkarakteren på sin side, og han innfrir i tillegg når det gjelder å få meg oppslukt av hans karakter. Ved siden av Cruise synes jeg for øvrig at Carice van Houten (glitrende god i "Zwartboek") lyser opp hver scene hun befinner seg i. Slike birolleinnehavere simpelthen elsker jeg å se! Ikke bare grunnet sitt nydelige åsyn, men også fordi hun (i dette tilfellet) glir inn i rollen med pomp og prakt.
Krigsfilmer har fascinert meg mer og mer etter at jeg ble mer voksen, og nå har jeg også lagt min elsk på filmer som dette som lar karakterene og dialogen drive filmen. Jeg satt faktisk med hjertet i halsen ved flere anledninger, selv om jeg visste hvordan det ville ende. Filmen er uhyre god på stemning og når det gjelder det visuelle, og dermed var jeg helt inne i filmen til alle tider. Litt mye presentering av forskjellige navn som etter hvert roter litt i hodet mitt, men det kan overses.
Bildet
Bildet har enormt med positive sider og dermed få svakheter. Jeg la kun merke til omtrent to sekunder av hele filmen hvor jeg kunne skimte ørlite støy i bakgrunnen, men ellers vartet bildet, presentert i 16:9 Letterbox Widescreen med 1080p oppløsning, opp med et slagkraftig bilde. Varme farger og aldeles nydelige detaljer gjorde filmen til en deilig opplevelse for øynene.
Lyden
5.1 DTS HD er kraftig kost om man ikke har sterke nerver, for det braker løs når det trengs og eksplosjonene gjør at det rister hardt i den ellers så komfortable sofaen. Det eneste som jeg har å klage på er faktisk det jeg nevnte tidligere om at talen er på engelsk. Her hadde foretrukket tysk tale hos samtlige amerikanske og britiske skuespillere (ikke dubbing selvfølgelig), eller om de hadde kjørt på med tyske skuespillere i stedet.
Bonus
Som bonus finner man da et par kommentarspor som er vel verdt å få med seg. Ellers får vi en god gjennomgang av det visuelle (fra en utvalgt scene, til luftscenene og det med å gjenskape med Berlin) og en bakomfilm som viser oss flere steg i produksjonen. Det er også lagt ved en skive med en digital kopi av filmen.
Filmer som dette faller ofte i god smak hos meg om de klarer å formidle historien de har på en dyktig måte. Her har Bryan Singer tatt frem kunstneren i seg og leverer en bunnsolid film; om man da klarer å overse det grusomme ved at samtlige tyskere snakker engelsk. Skuespillerne og den herlige stemningen gjør at filmen intensiveres og det som er en karakter- og dialogdrevet film blir en spennende film fra a til å. Utgivelsen er fornuftig og ganske så god på alle punkter, men enda et par innslag blant ekstramaterialet hadde satt en fyldig prikk over i’en.