Karsten og Petras vidunderlige jul (2014)

Den foreløpig svakeste Karsten og Petra-filmen

En noe lettvint film som føles i for stor grad som hastverksarbeid.

Av Tor Martin ÅrsethFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook11.02.15

Fotogalleri

Se flere bilder

Det føles litt merkelig å gi ut julefilmer i februar, men det finnes nok gode grunner (les: økonomiske). Dette er en førjulshistorie med bestevennene Karsten og Petra, og de har selvfølgelig utfordringer for å få til den ultimate julefeiringen. Hva som er poenget med historien kan oppsummeres ganske enkelt – for å få til en perfekt jul må de få Petras morfar til å feire jul hjemme hos Petra.

Den forrige filmen om Karsten og Petra var svært god, mye på grunn av en god historie. Denne gangen er dessverre historien av det tynne slaget. Motstanden er fraværende, og det føles som at man har hatt litt idetørke. Bakteppet for filmen er svært gjenkjennelig og trygt, men ikke særlig spennende. For å få til en perfekt jul må en rekke faktorer stemme. Snømangel, fraværende familiemedlemmer og uenigheter blir litt tynt for å lage en helaftens film. Filmens forhold til hverdagslivets utfordringer blir - ja, for hverdagslig.

Som alltid er filmens to hovedkarakterer elskverdige og koselige. Miljø er også trivelig og fint, med et lydspor som underbygger feelgood-følelsen. Ett av problemene er å finne en sammenheng som gir mening. Det blir for stykkevis og delt, og den sømløse fortellingen uteblir. Den røde tråden er full av knuter. Ofte virker det som om målet er å pakke inn mest mulig av det folk flest forbinder med jul, slik at man skal være sikker på at julestemningen presses og tvinges inn med teskje. Med fordel kunne det vært fokusert mer på en bedre historie, så hadde julestemningen kommet mer naturlig, og ikke så konstruert som det oppleves her.

Selv om filmen definitivt har sine fine øyeblikk, savner jeg et plot som engasjerer mer. I en film som dette vet man at ting ordner seg til slutt, og derfor er man avhengig av at forløpet blir spennende. Det har ikke filmskaperne klart denne gangen, og manuset virker overhodet ikke ferdigstilt. I motsetning til de andre filmene i serien, er det ikke så mye for voksne denne gangen heller. Dette er en fortelling myntet i hovedsak på de aller minste. På den positive siden, viser filmen at de voksne ser barna, og at mange kunne gjort mer av det i det virkelige liv. Barns kreativitet hylles også, og er ganske hjertevarmende. Filmen tar seg noe opp etter hvert, men totalt sett blir det for trygt, kjedelig og uspennende.

Teknisk
Bildekvaliteten er ypperlig, og lyden er også meget bra. Bonusmaterialet består av en trailer og en bitteliten animert sekvens, med andre ord ikke all verden.