Exit Through the Gift Shop (2010)

Mockumentary eller ekte saker?

Jeg tilstår øyeblikkelig at jeg ikke er sikker på om dette er en ekte dokumentar eller om det er et av stuntene til kunstneren og grafittiartisten Banksy. Det er iallfall ikke kjedelig.

Av Thor Willy BakkeKarakter:

Del på Facebook20.01.11

Fotogalleri

Den maniske franskmannen Thierry Guetta blir besatt først av å filme og dokumentere absolutt alle sider ved livet sitt, før han oppdager street art, videreutviklingen av grafitti og tagging. Han vier seg til å dokumentere de store kunstnerne som både er rebeller, politiske kommentatorer, vitsemakere – og vandaler. Hans hovedmål blir å lage en film om Banksy, den britiske multikunstneren og street art-mesteren som har omtrent hele verden som lerret.

Som sagt, jeg vet ikke hvor mye som er sant, for jeg tilstår også en heller fattigslig kunnskap om undergrunnskunstnere i London og kunstsosieteten i Los Angeles. Ifølge IMDb er alle listet som seg selv på rollelisten, men det hele kan selvsagt likevel være iscenesatt. Jeg er faktisk så mistenksom, at selv om Thierrys store vernissage er dokumentert til detalj, vil jeg fortsatt mistenke Banksy for å ha manipulert det hele.

Spørsmålet du vil stille er selvsagt hvorfor jeg er så mistenksom. Det er ganske enkelt fordi dette er så fryktelig, fryktelig morsomt. Replikkene varierer fra det surrealistisk komiske, særlig de som legges i munnen på den sprø franskmannen Thierry, til presist, lakonisk britisk vidd fra Banksy. Dette er folk av en helt annen klasse enn våre hjemlige stuntkunstnere og performance-komikere/artister. Ikke bare er humoren bedre, satiren mye mer treffsikker, men selve håndverket er i tillegg av topp kvalitet, iallfall hvis vi snakker om arbeidet til Banksy selv.

Filmen forøvrig er en opplysende hyllest til et kunstmedium som med rette er omstridt. Jeg er ikke glad i tagging selv, for å si det pent, men noen av verkene til disse karene er som nevnt ekstremt bra, enten det er innholdet eller selve formen man bedømmer. Hele filmen går i et nådeløst hurtig tempo, klippene er så kjappe at du kan gå glipp av et storverk om du blunker på feil sted. Selve filmkvaliteten er selvsagt utrolig dårlig, særlig på det som kanskje er filmet av Thierry selv.

Jeg har mine tvil om denne filmen noensinne kommer opp på kino, men den anbefales likefullt. Den er nok tilgjengelig på internett, på mer enn én måte.

Anmeldelsen tar utgangspunkt i en visning på Tromsø Internasjonale Filmfestival 2011.