Do The Right Thing (1989)
How come there's no brothers on the wall?
Jeg husker jeg så "Do The Right Thing" på video helt på begynnelsen av nittitallet, like etter at den kom ut på video. Den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg, og for en stund tilbake fikk jeg endelig somlet meg til å bestille den på DVD. Når har det jo vist seg at en del av filmene jeg syntes var storslagne for ti år siden i ettertid har vist seg å være mindre overbevisende, men slik er det ikke med Spike Lees mesterverk fra 1989. Do The Right Thing er suveren, intet mindre.
Hvis jeg synes filmen er så utrolig flott, hvorfor får den ikke toppkarakter? Vel, det handler dessverre om DVD-produksjon. Overføringen er ikke mer enn ok, bildet er servert i 4:3 letterbox-format (1.66:1), og det finnes ikke så mye som et fingeravtrykk fra noe bonusmateriale på platen. Veldig trist, da en såpass spesiell film hadde fortjent en mye mer spennende DVD.
Filmen handler om årets varmeste døgn i et svart nabolag i Brooklyn. Her finnes en italiensk pizzarestaurant, Sal's pizza, som er stedet alle møtes, og her jobber også filmens hovedperson Mookie (Spike Lee) som pizzabud. Fortellingen er satt sammen av masser av små episoder som presenterer oss for de flest personene i nabolaget, som alle har sine særegenheter. Her finner vi den noe forfyllede men harmløse gamle negeren Da Mayor, den snodige Radio Raheem som lever for ghettoblasteren og rapmusikken, Sal's misfornøyde sønn (John Turturro) som alltid må finne noen å hakke på, og en rekke mer perifere personer som tilsammen danner det man trygt kan kalle et fargerikt fellesskap.
Ingen er helt fornøyde med tilværelsen, og alle har noen å skylde på. Italienerne liker ikke de svarte, de svarte liker ikke koreanerne, og så videre. Og ettersom dagen blir varmere, stiger temperaturen i miljøet også, inntil det hele nokså plutselig eksploderer og ingen ting blir det samme igjen.
Det som er så flott med denne filmen er at den har akkurat den rette blandingen av medmenneskelighet og svartere sider, humor og alvor. På mange måter er det en komedie; helt til det siste kvarteret ler man og koser seg med alle de merkelige personlighetene, men til slutt blir det veldig intenst og opprivende, og selv om Spike Lee kanskje ikke peker ut noen endelig retning i avslutningen fungerer historien i aller høyeste grad som en tankevekker. Egentlig er det litt flott at også de personene man regner som de mest sympatiske viser seg å ha andre sider når ting går varmest for seg - resultatet er flotte og troverdige persontegninger.
Det vil bare forflate filmopplevelsen hvis man skulle fortsette å utgyte noe om detaljene i Do The Right Thing - den fortjener å bli opplevd uten for mange forhåndskodete forestillinger. Det får holde å si at denne filmen vil du antakelig aldri glemme. Kan knapt anbefales sterkt nok.
blog comments powered by Disqus